Innspill til hovedrevisjon av åndsverkloven (26.06.15)

 

Kulturdepartementet

Postboks 8030 Dep

0030 Oslo

 

Vår ref.: 15/26                                                                                                                            Oslo, 26.6.2015

 

Innspill til hovedrevisjon av åndsverkloven

Norges museumsforbund vil benytte anledningen til å gi noen innspill til den pågående hovedrevideringen av åndsverkloven som utfyller innspill vi har hatt i tidligere høringer. I vårt høringsinnspill av 12.9.2014, i forbindelse med forslag om økt adgang til avtalelisens og EUs hitteverksdirektiv, understreket Norges museumsforbund at vi mente at museenes formidlingsoppdrag var underkommunisert i høringsdokumentet, og at dette perspektivet må tas tydeligere med i det videre arbeidet. I forbindelse med den forestående sluttføringen av revisjonen av åndsverkloven, ønsker vi å understreke at både åndsverkloven og forrige høringsrunde er preget av at forslagene er laget mer for biblioteksektoren enn for eksisterende behov innen museum og arkiv. Mange museer har også omfattende mengder privatarkiv. Museumsforbundet mener det er viktig å rette opp denne «slagsiden». Det betyr at forhold knyttet til museenes utlån, innlån og bruk av rettighetsbasert kulturarvsmateriale i utstillinger, er nyttig å belyse, slik at man i det videre arbeidet kan ta hensyn til dette.

 

Vi vil i innspillet trekke frem tema vi mener det er viktig å melde inn i en tidlig fase. Når høringsutkastet foreligger til høsten, vil vi komme tilbake med synspunkt på de konkrete forslagene. Dersom det er ønskelig fra departementets side med ytterligere informasjon, eller utdyping av tema vi tar opp, bidrar vi gjerne med det.

 

 

Dagens åndsverklov fremmer publisering av eldre materiale

Frigivelsen av flere etterkrigs- fotosamlinger, som Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Teknisk Museum lanserte 23. 6. 2015, er svært gledelig for museene og private brukere av dette materialet. Lanseringen peker imidlertid på en sentral utfordring for museene knyttet til åndsverkloven og dens praksis: at museene ikke har midler til å kjøpe rettighetene til alle fotosamlingene de er i besittelse av, slik at de kan frigis.

 

På grunn av kostnadene til publisering må mange museer nøye seg med å publisere eldre materiale som er falt i det fri, materiale med avklarte rettigheter og/eller generøse givere som overfører eierrettighetene til museet, materiale som kan vises med hjemmel i sitatretten eller materiale man kan ta seg råd til å formidle. Den skjevheten i tilgjengelig bildekultur som dette gir, begrenser publikums tilgang til kulturarvsmateriale, enten det er fotografier eller andre kunstverk. Undersøkelser av publisert materiale i Europeana og andre digitale baser, viser at eldre kunst og fotografi er overrepresentert.

 

Museene arbeider for å gjøre stadig mer av samlingene digitalt tilgjengelig for et bredt publikum. Det er i tråd med de politiske signalene som er gitt fra Stortinget gjennom flere stortingsmeldinger, blant annet den såkalte «Digitaliseringsmeldingen» (St.mld. nr.24(2008-2009)) og «Museumsmeldingen» (St.meld. nr 49 (2008-2009)). For museene handler det om å balansere kravet om tilgjengeliggjøring av samlingene for et bredt publikum mot de opphavsrettrettslige forholdene. Mange museer opplever imidlertid at de står i en skvis mellom sitt samfunnsoppdrag, styringssignaler fra staten om digital tilgjengeliggjøring av samlingene for allmennheten, og kostnadene til denne bruken. Løsningen kan lett bli at hovedtyngden av det som formidles digitalt fortsatt blir eldre, fritt tilgjengelig materiale. Det er både synd og i strid med formålet om at museene bør vise hele bredden i sine samlinger. Norges museumsforbund ønsker økt mulighet til åpen deling av kulturarven i museenes samlinger. Det krever at museene økonomisk settes i stand til det, for eksempel i form av tilsvarende avtaler som man fikk i forbindelse med etableringen av Bokhylla.no.

 

Fotografiske verk og fotografiske bilder

Den kanskje største utfordringen for museene er skillet mellom fotografiske bilder og fotografiske verk. I åndsverkloven deles definisjonen av fotografi som åndsverk i to: fotografiske verk (§1 ) og fotografiske bilder (§43a). Hvorvidt et fotografi er opphavsrettslig beskyttet ved bruk, og dermed skal gis vederlag for publisering, knytter seg til om det etter åndsverksloven kan betegnes som et fotografisk bilde eller et fotografisk verk. For museene representerer dette skillet en betydelig utvidelse av vernetiden. Fotografiske verk har en vernetid på 70 år etter fotografens død, mens fotografiske bilder har vern i 15 år. For museene representerer dette tidsspennet en betydelig utfordring praktisk og økonomisk. Ikke minst fordi de har betydelige mengder fotografier og fordi mange av disse både har ukjent fotograf og opphav.

 

 

Museene bestreber seg på å håndtere tilgjengeliggjøring av foto på en ryddig måte, og veiledningen «Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum» utgitt av Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet i fellesskap (Norsk kulturråd 2012), er en sentral rettesnor i dette arbeidet. Den er utformet av forfattere med fotojuridisk- og fotohistorisk kompetanse og betydelige kunnskaper om samlingene i norske arkiv, bibliotek og museer. Om skillet verk/bilde står det blant annet følgende om hva som skal til for at et fotografi er et verk og har verkshøyde:

 

 

«For å være et fotografisk verk, må fotografiet være et resultat av en selvstendig skapende innsats. Fotografen må ha foretatt valg som tilfører fotografiet kunstnerisk verdi, og på den måten gjenspeiler fotografens skapergjerning. Det fotografiske resultatet må bære preg av fotografens åndsinnsats og personlige kreativitet; originalitet er altså et moment i vurderingen. Kravet om selvstendig skapende innsats og bruk av kunstneriske virkemidler gjør at man må anta at langt de fleste fotografiene i abm-institusjoner samlinger er fotografiske bilder». (s. 21)

 

 

Museenes praktisering og forståelse av åndsverkloven er basert på dette, og har gitt grunnlag for utvikling av praksis for publisering av større eller mindre deler av samlingene på Digtalt Museum, nettsider mm. Det understrekes videre at spørsmålet «om et fotografi har verkshøyde, vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering av hvert enkelt fotografi». «Det er en rettslig vurdering om et fotografi er et verk eller bilde, og ikke en bedømmelse av fotografiets fotofaglige eller kunstneriske kvalitet». (s. 22) Kulturrådets museumsstatistikk viser at museene har om lag 50 millioner fotografier. Det betyr at konkret vurdering av hvert enkelt fotografi er krevende, og at det er mulig å gjøre feil når man skal vurdere om det bærer preg av åndsinnsats og personlig kreativitet. Dette har resultert i at museene i noen tilfeller har publisert fotografier for tidlig, men også til en overdrevent forsiktig holdning og unnlatelse av publisering av materiale som kunne vært frigitt. Det er derfor behov for en tydeliggjøring av skillet verk/bilde, slik at dette blir enklere å forstå og praktisere. Museumsforbundet håper den bebudede gjennomgangen av lovteksten vil gi et bedre grunnlag for dette.

 

 

Museumsforbundet vil oppfordre Kulturdepartementet til å vurdere hvordan man kan forenkle regelverket på dette området. Formålet bør være å etablere et mer fleksibelt regime for bruk av verk, som er beskyttet av opphavsrett, i museenes samlinger uten at hver enkelt bruker må klarere rettigheter og betale vederlag til opphavsmann. Den økte adgangen til avtalelisensiering, og ordningen for hitteverk, vil trolig kunne løse noe av dette. Vi ønsker imidlertid også at det vurderes andre muligheter for fri, ikke- kommersiell bruk innenfor museene.

 

 

Generell forenkling av lovverk, bruksbestemmelser og vederlag

Mange museer mottar gaver fra kunstnere som ønsker at museet skal formidle deres kunst, men der avgiftene som kreves fra rettighetsorganisasjonene blir et hinder for dette. Om dette skyldes lovverket, uklare, eller for dårlige, avtaler om overdragelse av eiendomsrett, eller gjeldende praksis i rettighetshaverorganisasjonene, er uvisst. Norges museumsforbund mener imidlertid det er behov for å se på hvordan apparatet rundt forvaltning av rettigheter og betaling av vederlag kan forenkles og tydeliggjøres.

 

 

Dette gjelder ikke bare for foto og kunstverk, men også for annet materiale museene bruker i sin formidling: som avisklipp, musikk, lyd- og videoopptak mm.  Mange museer opplever i dag at det er tungvinte og komplekse avtaleprosesser som må til når rettighetsbelagt materiale skal brukes i utstillingene. Dette gjelder særlig der det parallelt må forhandles med mange parter for å formidle for eksempel musikk, lydfesting, platecover osv. Det er store kostnader og et tid- og ressurskrevende rettighetsklareringsarbeid som følger med bruken av lyd og levende bilder til museumsformål.

 

Språklige forenklinger og klargjøringer av lovens tekst og bestemmelser vil bidra til å gjøre det enklere å orientere seg i åndsverklovens bestemmelser. Slike forenklinger vil være med på å sikre at man tar de rette valgene uten at man bruker uforholdsmessig mye ressurser på avklaring av avtaler og rettigheter.

 

 

Norges museumsforbund håper den kommende lovrevidering vil gi en lovtekst som i større grad dekker museene og arkivenes behov, samtidig som den gir en enklere forståelse og danner grunnlag for tydelig praksis.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Ivar Gunnar Braaten                                                 Liv Ramskjær

styreleder                                                                  generalsekretær

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *