For noen dager siden stilte jeg spørsmålet «Er det mer håp for kulturen nå?» i Dagsavisens nye meninger. Så langt er det vel ikke så mye som tyder på noen tydelig og omfattende endring i de siste årenes hovedlinje på kulturfeltet.
Gjennomgang av årets forslag til statsbudsjett for de departementer som har museer og kulturminnevern i fokus på en eller annen måte viser at det mest er «business as usual». Stort sett er det snakk om videreføring på samme nivå, med en påplusset kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Få nye store satsinger signaliseres – men noen endringer flagges, og de er ikke bare positive. For flertallet av museene under Kulturdepartementet er det mest positive signalet at det foreslås at kompensasjonen for pris og lønnsvekst blir på 2,2 % for de aller fleste av museene. Dette er et signal om at de siste årenes trend med årlige reduksjoner i prisomregningen snus, og det er bra! Sammenlignet med fjorårets økning i driftstilskuddene på 1,7-1,8 % representerer dette en økning på rundt 0,4 % som vil bidra til å lette presset noe, selv om det ikke er noen «quick fix». Det er fortsatt et stykke frem til reell kompensasjon for pris og lønnsvekst. Regjeringen legger selv til grunn en prisvekst (KPI) på 1,6 % og veksten i gjennomsnittlig årslønn beregnes til 3 % for 2018. Signalet er imidlertid viktig og vil for mange av museene ha betydning for nivået på tilskuddene fra kommuner og fylker også.
Det som gjennomsyrer forslaget om spesifikke økninger for museene er den blåblå politiske ideen om å styrke det offentlig-private samarbeidet. To tiltak viser dette; den foreslåtte økningen på åtte mill. kroner til Norsk folkemuseum for å realisere en teaterscene ved Ibsenmuseet, og bevilgningen til Sørlandets kunstmuseum på to millioner kroner «for å legge til rette for best mulig forvaltning» av den viktige kunstsamlingen donasjonen fra Nicolai Tangen representerer. De øvrige økningene har i hovedsak sammenheng med økte driftsmidler etter åpning av nybygg, som Kystens Arv/MiST, og løpende prosesser, som flytting av samlingene til Nasjonalmuseet og videre drift av DS Hestmanden i Vest-Agder-museet. Eller de går til tiltak som styrking av sikring og vakthold av KODE kunstmuseer og komponisthjems anlegg. I lys av flere tyverisaker i Bergen er dette et viktig og naturlig tiltak.
På museumsfeltet er det bare forslag om ett nytt museumsbygg; nytt museumsbygg ved Orkla industrimuseum, som er en del av Museene i Sør-Trøndelag. Det foreslås totalt 35 mill. kroner til prosjektet og 5 mill. kroner for 2018. Forprosjektet til Saemien Sijte er ferdig og skal nå vurderes av Kulturdepartementet, og vil tidligst kunne gis bevilgning i revidert budsjett våren 2018. Flere sentrale omsøkte byggeprosjekter for utstillings- og magasinbygg har ikke nådd gjennom, og det er flere vedtatte prosjekter som ikke foreslås for tilskudd i 2018. For museene under andre departementer foreslås det stort sett å videreføre tilskuddene på samme nivå, men det foreslås blant annet 6 mill. kroner til videreføring av prosjekteringen av nytt utstillingsveksthus for Naturhistorisk museum på Tøyen og at forprosjektering av nytt museumsbygg for Tromsø Museum skal starte opp.
På minussiden kan vi regne forslaget om å øke den laveste kulturmomssatsen fra 10 til 12 %, bidra til å gjøre museumsbesøkene noe dyrere for publikum. Det betyr at økningen som startet for to år siden beveger seg i retning Scheel-utvalgets forslag på 15 % lavmoms. Selv om summen i utgangspunktet ikke blir så stor, så kommer den på topp av museenes behov for å øke egeninntektene for å kunne opprettholde et godt tilbud til publikum – og til å utføre sine kjerneoppgaver. Gaveforsterkingen kan nok fortsatt bli en god trøst for mange, den foreslås utvidet til 70 mill. kroner og flyttes til spillemidlene.
Det er gledelig at Kulturrådet får en økning på 15 mill. kroner i forbindelse med flyttingen og reetableringen av museumsseksjonen til Bodø. Det gir håp om at kvaliteten på det faglige utviklingsarbeidet på museumsfeltet blir opprettholdt og at det vil være mulig å gjenoppbygge tapt kompetanse som resultat av flyttingen. Museumsforbundet har flere ganger uttrykt bekymring for at flyttingen skal svekke Kulturrådets budsjett.
Flyttingen innen Klima og miljøbudsjettet av fem millioner kroner fra de Teknisk Industrielle anleggene til tiltak for verdensarven gir grunn til bekymring for videre kulturarvsatsing innen kulturminnevernet, og bidrar dessverre til at viktige tiltak blir satt opp mot hverandre.
Flere steder i budsjettene er det fine og fagre, men noe uklare ord og signaler om en del satsinger som vil kunne få betydning for museene, og flere av disse vil bli kommentert i de kommende høringene i Stortinget. Her vil jeg bare trekke frem ett forslag i Kulturdepartementets budsjettproposisjon som jeg forventer også vil få betydning for museene: «Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kulturturisme med 8,2 millioner kroner for å bidra til økt samhandling mellom kultur og reiseliv og utvikling av kulturbaserte reiselivsprodukter.» Nå er det på tide at museene som sentrale mål for kulturturister også blir regnet med blant de som skal samhandle!