Det årlige slippet av statsbudsjettet nærmer seg sammen med høstens elgjakt. Den 6. oktober legger regjeringen frem forslaget til statsbudsjett 2024. I ukene før kommunevalget lakk regjeringen ganske mye og det kom mange gode lekkasjer også til museumsprosjekter. De største i sum var 235 millioner kroner til bygging av regionalt historiesenter på Domkirkeodden og 40 millioner til Tinnosbanen. Midlene til Anno Museums nybygg på Domkirkeodden vil ikke bare gi nye muligheter for helårs formidling, men representerer også et signal om nye måter å samarbeide om bevaring og forvaltning av arkivmateriale i museer. Dette er et første eksempel på at regjeringen følger opp formuleringene om at man vurderer at museer kan fungere som regionale historiesentre. Dette er et samarbeid MuseumsLiv ser frem til å følge utviklingen av fremover.
Lekkasjene var såpass mange at MuseumsLiv lurer på om de har lekket absolutt alt som kommer av midler ut over det generelle driftstilskuddet og den prisomregning museene får for 2025. Håpet er at Finansdepartementet har regnet bedre på forventet lønns- og prisvekst for 2024 enn de gjorde for 2023-budsjettet. Gjør det det så slipper de å regne på nytt i revidert budsjett som de gjorde i vår, og museer og andre vet mer om hva de kan planlegge med. Ett av spørsmålene MuseumsLiv har etter lekkasjene er: Hvordan går det med økning i driftstilskudd til museer med nye bygg i kommende budsjett? Etter to budsjetter med nær total tørke på dette området, kom det heldigvis noen midler til museene med nybygg i revidert budsjett 2023. Det førte til at noen direktører pustet litt lettere og Nina Refseth på Norsk Folkemuseum kunne åpne Ibsen-museet. Årets lekkasje på fem millioner bidrar til at publikum kan få glede av museet også i 2024. I Kristiansand skal Kunstsilo åpnes i 2024. Vil budsjett 2024 sikre økte driftsmidler til Sørlandets Kunstmuseum? Det får vi kanskje svar på 6. oktober.
Hvorfor skal så museene få mer penger?
Den viktigste grunnen er naturligvis at museene bevarer og formidler viktig kulturarv som belyser nasjonens historie. De hjelper regjeringen med å oppfylle grunnlovens bestemmelser om at alle har retten til egen kulturarv. Med den fremlagte rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen blir dette oppdraget enda tydeligere og museenes rolle som møteplasser enda viktigere.
Sist uke skrev forskning.no om at «Deltagelse i kulturaktiviteter kan redusere risikoen for tidlig død.» Forsker Bente Irene Løkken har sett nærmere på sammenhengen mellom kulturdeltagelse, sykelighet og dødelighet. Hun sier: «Det er ikke nødvendigvis så mye aktivitet som skal til, før vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturelle aktiviteter, og de som ikke gjør det.» Forskeren har funnet at de som deltar i kulturelle aktiviteter også har lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom enn de som ikke deltar. Økende antall aktiviteter reduserer risikoen, og deltagelse i syv til ni aktiviteter hadde 55 prosent lavere risiko for kreftrelatert død sammenlignet med de som ikke hadde deltatt i aktiviteter det siste halvåret. Hun fant også at menn som deltok i kulturaktiviteter har færre konsultasjoner med fastlegen enn menn som ikke deltar.
Snakk om gavepakke til folkehelsepolitikken! Bedre helse og reduksjon i bruk av de for få fastlegene!
Det er ikke første gang MuseumsLiv eller Museumsforbundet argumenterer med at museumsbesøk og kulturaktiviteter er positivt for folkehelsen, men denne undersøkelsen bør leses både av museene, regjeringen og embetsverket i relevante departementer. Håpet er at det gir en effekt på viljen til å bruke flere ressurser på kultur og til innovasjon i folkehelsepolitikken fremover. For en del år siden var det snakk om trening på blå resept. Kanskje kultur på blå resept blir det neste?
