Museene i Bergen og Oslo stenges nå igjen på grunn av den økende Covid-19-smitten. Foreløpig for noen uker fremover, i håp om at det skal bidra til å bremse smitten slik at man kan få kontroll og kanskje unngå en enda større smittebølge. Med regjeringens nye anbefalinger fra 5. november var ikke det noen stor overraskelse. Der ble museer trukket frem som eksempel på steder med potensial for stor smittespredning, og nevnt blant tiltak som ble anbefalt vurdert. FHI hadde det også med i den vurderingen de la frem samme dag, men da nevnt spesifikt som et råd for områder med stor smittespredning. I mange land, som England, Belgia, Spania og Tyskland, er dette også gjort nylig, så jeg har ventet på at dette kunne skje.
I Oslo og holdes bibliotekene åpne for at barn og unge under 20 år for at de ikke skal bli så hard rammet. I Bergen er arrangementene på biblioteket stengt ned, mens utlånsaktiviteten kan pågå som normalt. Museene er også viktige kulturtilbud for barn og unge, og forskjellsbehandlingen mellom museer og bibliotek kan virke noe pussig. Så langt har vi ikke fått melding om smitte knyttet til museumsbesøk noe sted i landet, selv ikke der det har vært godt besøk i sommer. Hvilke smitterisikovurderinger som ligger bak dette er ikke helt åpenbart, ut over at museer er steder der man kan møtes og at det er en potensiell risiko for smitte fordi folk møtes. Det er jo kjernen i de nye restriksjonene.
Museene har siden mars lojalt bidratt til å begrense spredning av smitte, både gjennom å sende så mange ansatte som mulig til hjemmekontor og stenge museene frem til det ble lov å åpne dem. Det vil de naturligvis fortsatt gjøre der hvor det trengs å sette inn ekstra tiltak. Siden gjenåpningen av museene fra mai-juni av har museene imidlertid lagt til rette for trygge opplevelser for barn og voksne med godt smittevern. Mange museer har store arealer de besøkende kan bevege seg på, slik at god avstand enkelt kan opprettholdes, også en regel om to meter. MuseumsLiv var på museumsbesøk i Bergen for to uker siden, og da var det beskjeden risiko for å møte noen og bli smittet fordi det var nokså langt mellom de besøkende. Museumsforbundets undersøkelse av besøket i august-september understreket dette poenget. Mens mange hadde til dels svært gode besøkstall i juli, på grunn av ferierende opplevelseshungrige nordmenn, opplever mange besøkstørke etter sommerferien. En museumsdirektør i Oslo melder om henholdsvis en, to og null besøkende onsdag til fredag denne uken.
Vi har full forståelse for at tiltak er nødvendig for å bremse smitten, men flere av museene rammes til dels hardt når de igjen mister muligheten til å ta imot publikum og dermed få inntekter fra inngang, butikk og kafe. Noen vi klare det greit i noen uker, men dersom det blir langvarig kan flere få større utfordringer.
Ikke minst gjelder dette de museene som har under 60 % offentlig støtte som er avhengig av egeninntekter og ofte også utenlandske turister. Vi ser at mange har mistet store deler av inntektsgrunnlaget, og det er i øyeblikket usikkert hvilken hjelp de får fra de etablerte krisepakkene. Utbetalingene for sommeren for de som har søkt om mer enn en million kroner er også forsinket på grunn av krav om mer dokumentasjon til vurderingsprosessen. For museene, særlig de under Kulturdepartementet burde dette være nokså enkelt å sjekke ut da de leverer søknader og statistikk med mye god dokumentasjon som kan underbygge søknadene.
Den første oppsigelsen i et museum som resultat av krisen er nå dessverre blitt en realitet. Flere museer vil måtte vurdere ulike tiltak selv om relativt få så langt regner med å måtte gå til nedbemanninger og permitteringer. Langt flere setter utlysning av ledige stillinger på vent, utsetter nødvendig vedlikehold eller avlyser eller utsetter produksjon av nye utstillinger. På sikt vil dette kunne ramme museenes mulighet til å gjøre en så god jobb som de ønsker, og som det forventes av staten og andre tilskuddsinstitusjoner.
Pandemien påvirker museenes virksomhet og drift sterkt, men den negative effekten på museenes økonomi har også ringvirkninger ut over seg selv til de som leverer varer og tjenester knyttet til vedlikehold, utstillingsproduksjon mm. Disse er ikke ubetydelige, og må ikke overses av regjeringen og politikerne når man ser på de store samfunnsøkonomiske linjene.
