Valgresultatet viser fortsatt blå-blått flertall, riktignok med et noe svekket grunnlag og behov for støtte fra både Venstre og Kristelig folkeparti for å ha flertall. Samtalene statsministeren skal ha med regjeringspartner Frp, Krf og V fremover vil vise hva slags samarbeid det er grunnlag for.
For museene og resten av kulturlivet er det håp om at de to borgerlige støttepartiene vil fortsette sitt modererende arbeid og fortsette å styrke kulturen i de fremlagte statsbudsjettene i årene som kommer. Med styrkingen av kulturvennlige opposisjonspartier som SV og Sp, samt Arbeiderpartiet som har lansert nytt kulturløft, er det kanskje håp om at museums- og kulturspørsmål kan komme sterkere i fokus. Det er jo lov å håpe at kultur får en tydeligere plass i prioriteringene i den neste regjeringsplattformen som utformes.
En videreføring av den blå-blå politikken vil imidlertid neppe rokke hovedlinjene i kulturbudsjettene slik vi har sett dem de siste årene. Det vil mest sannsynlig bety ytterligere svekkelse av museenes driftstilskudd ved at kompensasjonen for lønns- og prisvekst (prisomregningen) holdes lavt for å ta ut enda mer «effektiviseringsgevinst». Om det ikke skjer et under da! Kan lysningen i økonomien generelt bidra til at denne trappes opp igjen til et nivå som gir reell kompensasjon? Uansett vil det ta tid før hullet i reduksjonen i tilskuddet på rundt 4 % de siste årenes vil tettes igjen. Flere museer melder om at de ikke har midler til å erstatte stillinger når noen går i permisjon eller slutter, og det rammer i økende grad det faglige arbeidet i museene. Dette er uheldig i en tid der museene i enda større grad bør ta en enda tydeligere rolle som formidlere av demokratiske verdier.
Klassekampen skrev på valgdagen 11. september at den største forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet er at Høyre vil gjennomgå finansieringen av museene med tanke på «insentiver for innovativ videreutvikling» mens Arbeiderpartiet vil styrke museene og sikre rammer for «tilstrekkelig stor andel» fast ansatte og at flere museer skal være gratis for alle under 18 år. Regjeringens fokus på offentlig-privat samarbeid om finansiering av museer, og kultur generelt, er samtidig et signal om at de gir fra seg noe av styringen på kulturfeltet og overlater deler av utviklingen til private aktører, som kanskje har helt andre agendaer enn å skape gode arenaer for å utvikle demokrati og kritisk refleksjon overfor samfunnsutviklingen. Dette kan leses som en svekkelse av den offentlige kulturpolitikken vi kjenner fra de siste tiårene, og en overgang til større markedsstyring av kulturpolitikken. Det uttalte målet har de siste årene vært å gi økt frihet, men det er grunn til å stille spørsmålet: Blir kulturen mer fri ved at man overlater utviklingen av kulturen til private aktører som ikke praktiserer prinsippet om armlengdes avstand som staten legger til grunn i sin styring av museene?
Blant de øvrige sentrale spørsmål er hvilke nye «insentiver for innovativ videreutvikling» av museene som kommer ut over i den neste regjeringsperioden – i tillegg til den etablerte gaveforsterkningsordningen. Den er på ett vis en suksess, da den gir bonus på midlene museene får i gave. Utfordringen er at den fortsatt i stor grad baseres på gaver fra stiftelser og «gamle gode» givere, og i mindre grad på nye næringslivsgivere, samt at den bidrar til en skjevfordeling mellom institusjoner og landsdeler. Museumsforbundet har tidligere ment at skatteinsentiver for gaver kan være en veg å gå, og Thorhild Widvey sa da hun la frem sitt første egne blå budsjett høsten 2014 at hun så på mulighetene og diskuterte de med finansminister Siv Jensen. Det var før Scheel-utvalget kom med sin innstilling og lysten på etablering av nye typer insentiver ble kraftig redusert.
Satsingen på kreativ næring og kulturnæring har foreløpig ikke truffet museene så godt, men kanskje vil arbeidet i det nye fagrådet og etableringen av Kulturrådets kontor i Trondheim på sikt bidra til at også museene blir en del av dette. Næringsministeren har levert en reiselivsmelding som i liten grad gjenspeiler de uttalte forsikringer om at kultur og opplevelser må være en viktig og naturlig del av satsingen på reiseliv fremover. Det er kanskje bare gammel vane i embetsverket, og gammeldags tenkning i Innovasjon Norge om hva museer og kultur kan bidra med i utvikling av Norge som reiselivsarena, som ligger til grunn for dette. Like fullt er det et signal om at museene må tydeliggjøre sine ambisjoner om utvikling på dette området slik at de ikke drukner i natur i enhver sammenheng. For at museene skal bli enda bedre på utvikling av kulturnæring, opplevelser og reiseliv må de imidlertid få anledning til å bli en del av den erfarings- og kunnskapsoppbygging som foregår innen andre beslektede områder på dette feltet. Mitt håp er at det nyetablerte Samarbeidsråd for kultur og reiseliv vil bidra til å gjøre dette mulig!
