Dagene før 17. mai ble innholdsrike for alle som er opptatt av kultur og museum. Den 14. mai ble kulturmeldingen debattert i Stortinget og revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem av finansministeren. Sistnevnte ga en skikkelig pre 17. mai berg -og dalbaneopplevelse. Ti nye millioner til Nasjonalmuseet og prosessen med flytting til Vestbanen, og fem millioner til D/S Hestmanden «slik at veteranskipet kan settes i operativ stand til markeringen av frigjøringsjubileet i 2020» ga en umiddelbar opptur-følelse. De sikrer sertifisering slik at skipet kan seile i 2020. Oppturen har dessverre en hake da bevilgningen bare gjelder 2019. Det redder Hestmandens rolle under markeringen av 75-årsjubileet for slutten på andre verdenskrig, men sikrer ikke videre drift for evig tid til det nasjonale prosjektet med et seilende krigsminne med formidling om bord som Stortinget vedtok. Staten har bevilget betydelige midler til istandsetting, og disse kan være forgjeves om ikke driften kan sikres fremover slik Museumsforbundet understreket i høringen i Stortinget sist høst.
Nedturen kom tungt og skuffende med et revidert budsjett kjemisk fritt for antydninger om å sette makt bak intensjonen i Granavolderklæringen om at regjeringen vil bygge det nye Vikingtidsmuseet. Nye sprekker er funnet og bekymringen stiger. «Skipsskrogene brytes ned og det er bare spørsmål om tid før det går galt», sier Håkon Glørstad, direktør for Kulturhistorisk museum i Oslo til Forskerforum 14. mai. Museumsforbundet er blant de som har tydeliggjort at skipene er en viktig del av verdensarven som må bevares for fremtidige generasjoner. Nå må vi sette vår lit til at statsbudsjettet 2020 løser denne floken.
At Kunnskapsdepartementet skal overta ansvaret for 22. juli-senteret er bra, da kommer det nærmere andre kunnskapsinstitusjoner og museer under det departementet. MuseumsLiv ser med nysgjerrighet, og en ikke ubetydelig forventning, på det som står i revidert budsjett om avvikling av NRKs lisensavdeling og opprettelse av 50 + 20 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana i løpet av 2020 til digitalisering av kulturarvsmateriale. Dette nevnes også i Meld. St. 17 Mangfald og armlengds avstand (Mediemeldingen), men det er foreløpig ikke klart hva dette betyr i praksis. Vi følger imidlertid med her i Museumsforbundet og skal i første omgang gi skriftlig innspill til behandlingen i Familie- og kulturkomiteen.
Kulturmeldingen ble debattert 14. mai og ett av områdene som har fått mye oppmerksomhet er gaveforsterkningsordningen som Ap, Sp og SV vil skrote – og kompensere på annet vis. Det er ikke sikkert det er en god vinnersak for partiene i museene, der mange er blitt flinke til å skaffe seg gaver som kan gi dem forsterkning som kommer museets drift til gode. Etter et fem-år med ABE-reform og manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst gir det mange museer kjærkommen styrking. På den andre siden vet vi at langt fra alle museene lykkes med å få gaver og er noe mer lunkne til ordningen. Museumsforbundet har støttet ordningen, men har samtidig pekt på at den har noen svakheter . Kulturdepartementet har nå laget en oversikt over hvem som har fått gaveforsterkning fordelt på fylkene, så MuseumsLiv kommer tilbake til denne saken når vi har fått sett nærmere på tall og fordeling.
Ukens bombe ble imidlertid NOU 2019:11 Enklere merverdiavgift med én sats. Momssjokket ligger i forslaget om en felles sats på 23 %. Det vil bety at lavmomsen mange museer i dag betaler på 12 % foreslås øket med 11 % – på toppen av den tidligere økningen på 4 % som kom etter Scheel-utvalgets tidligere forslag. Da jeg møtte utvalget i mars understreket jeg at en økning i momsen ville gi publikum dyrere museumsbesøk da museene ville måtte øke billettprisene. Samtidig viste regnestykket at en 3 % økning i mva. på museenes billettinntekter i 2017 ville gi staten en merinntekt på 11,9 millioner kroner. Blir økningen i mva. 11 % vil det utgjøre 43,6 millioner kroner! En slik økning vil resultere i betydelig økte billettpriser. Min bekymring er at dette vil gi mindre demokratisk tilgang til kunnskap og opplevelser for publikum. I tillegg lurer jeg på hvordan dette vil påvirke bruken av museene og deres utøvelse av samfunnsoppdraget.
Fra 2010 til 2017 har museenes billettinntekter økt fra 258 mill. kroner til 396 mill. kroner. Samtidig har totalbesøket steget fra 10.2 millioner besøk til 11.2. Av totalbesøket er inntektene fra betalende besøkende økt fra 5.1 til 5.8 mill. kroner. Mange av museene i dag har gratis inngang for barn, unge og andre grupper man prioriterer skal få økt tilgang til museet. Vil den jevne økningen i museumsbesøket fortsette med økende billettpriser, eller vil det bli færre som kommer? Og hvem mister vi?
Sist uke møtte både Familie- og kulturkomiteens leder Kristin Ørmen Johnsen og jeg Storbynettverket i Tromsø. Et ønske fra henne var at museene skulle bli like gode åpne og inkluderende arenaer som bibliotekene. Mitt spørsmål etter momssjokkforslaget er: Hvordan kan museene bli kvalitativt gode og tilgjengelige kunnskapsarenaer som oppfyller sitt samfunnsoppdrag, når de både skal tjene mer penger selv og bidra med mer midler inn i statskassen i form av økt mva.? Og: Hvordan skal de løse finansieringen? Hvor blir insentivet til å tjene mer når man må gi så mye tilbake til staten og ikke kan bruke det til godt faglig arbeid med digitalisering, forskning og formidling?
