Sist fredag slapp kulturminister Abid Q. Raja den etterlengtede museumsmeldingen. Seansen ble startet med den svært gledelige nyheten om økt tilskudd på 35 millioner kroner til ni museer med under 60 % offentlig støtte. MuseumsLiv ble både glad, rørt og begeistret, men ble også rammet av en ørliten frykt for at nyheten skulle føre den kritiske sansen inn i en rosa sky av velvilje når meldingen ble lagt frem. Skyen fikk seg en aldri så liten trøkk litt utpå dagen, da det kom spørsmål fra en kollega i sekretariatet om ikke Kon-Tiki-museet skulle med her, og hva med Nobels Fredssenter? Var de blitt glemt, de får jo støtte fra Kulturdepartementet? Er dette årets påskemysterium fra kulturministeren?
Fredagens hurtiglesing av den nye museumsmeldingen resulterte i en nokså lang pressemelding med Museumsforbundets umiddelbare førstereaksjoner. Helgens mer rolige lesing av hovedteksten gir litt bedre oversikt over meldingen, men gir også rom for mer ettertanke til videre påskefordøying. Den endelige oppsummeringen krever nok enda litt mer lesing før den kan lages. Det er også områder i meldingen som absolutt fortjener nærmere kommentarer og analyse, og det vil komme etter hvert. Noen flere refleksjoner nå før påske kommer likevel.
Globalisering er et av de viktige ordene i meldingen. Det understreker at museene er en del av et globalt nettverk og et samfunn de samhandler med, og er noe som kan utvikles ytterligere. Det gjelder spesielt bruk av de digitaliserte samlingene. Tydeliggjøringen av forankringen og sammenhengen, både til FNs bærekraftsmål og internasjonale konvensjoner og etiske standarder som trekkes frem i meldingen, er viktig for museenes utvikling fremover. Jeg vil tro at bevisstheten om dette også har bidratt til at de samiske museene så tydelig er inkludert i meldingen, og så gjennomført gjennom hele meldingen. Det er veldig gledelig! Museumsforbundet har vært opptatt av å løfte de samiske museene de senere årene, og meldingen gir Sametinget, museene og ikke minst vår fagseksjon, Samisk Museumslag (SML), et godt utgangspunkt for det videre arbeidet fremover. Meldingen løfter frem økt samarbeid mellom samiske museer og det øvrige museumslandskapet som ønskelig, og her planlegger SML allerede oppfølging av et vedtak fra Museumsforbundets årsmøte i Haugesund som svarer på noe av det som trekkes frem. SML får i oppgave av Sametinget å ha en operativ rolle i arbeidet med tyske museer som har samiske gjenstander i sine samlinger.
Det tydelige fokuset på immateriell kultur og kunnskapsoverføring er også noe som er svært sentralt i levende samisk kultur og formidling av denne. Samisk kunnskap om natur og naturoppfatninger er også viktige for fremtidig bærekraft og løsninger for det. Meldingens tydelige fokus og grep om disse områdene vil ikke være kontroversielt i museene, men hilses velkommen. Det vil bety mye for bærekraftig ivaretakelse av bygningsarven også. At meldingen er så tydelig på bærekraft i samlingsforvaltningen og prioritering i samlingene fremover er også bra, og vil gi museene trygghet i at de er på rett spor i denne type tenkning.
Mange sentrale samarbeidsarenaer trekkes frem i de ulike delene av meldingen, men SML representerer en del av en gruppe samarbeidsarenaer som ser ut til å ha gått under radaren i arbeidet med meldingen: Museumsforbundets åtte andre fagseksjoner. Blant disse kan vi for eksempel nevne seksjonene for immateriell kulturarv, forskning, samlingsforvaltning, formidling samt kunst- og kunstindustrimuseer, som jobber tett med mange av de viktige temaene og utfordringene som løftes frem i meldingen. Det gjør seksjonene for industri, kommunikasjon og ledelse også. Mange av de aktive museumsansatte i disse seksjonene bidrar til godt faglig utviklingsarbeid, fagpolitisk diskusjon og har deltatt aktivt i utarbeidelsen av de utvidede etiske retningslinjene som Museumsforbundet og Norsk ICOM skal behandle på årsmøtet i slutten av april. Flere av seksjonene samarbeider godt med de nasjonale museumsnettverkene og utfyller disse, og det er jo egentlig mange av de samme personene som er, eller har vært, aktive de ulike stedene. MuseumsLiv håper på bakgrunn av de tydelige samarbeidsintensjonene, på et ytterligere styrket samarbeid i årene som kommer, selv om Museumsforbundet er en interesseorganisasjon som også har rollen som «vaktbikkje» og pådriver for sektorens interesser.
Betydningen av at museene inngår i infrastrukturen for frie ytringer og faglig autonomi som et demokratisk samfunn trenger for å være sunt og livskraftig, tydeliggjøres i museumsmeldingen, og det er bra! Det fremheves også at dette er en viktig del av begrunnelsen for å forsvare fortsatt statlig engasjement og bruk av offentlige midler på museumssektoren. Det er bra at regjeringen anser museene som viktige og nødvendige i dette arbeidet fremover, og det er opp til museumssektoren å vise fremover at de er tillitten verdig og at de klarer å beholde og videreutvikle den tillitten de har i samfunnet i dag. De etiske perspektivene er viktige i meldingen, og det trekkes frem flere sentrale tema for videre arbeid og samarbeid fremover i sektoren. Det er bra, men det kan nok bli behov for å sette noen vanskelige tema på agendaen også fremover, som for eksempel finansiering.
Meldingen er tydelig på at den fortsatt ser museumslandskapet i Norge som en helhet og ikke som en lagdelt og hierarkisk struktur, slik sektoren er i noen av nabolandene vi innimellom sammenlikner oss med. At det skal være en helhet i museumsnettverket og rom for ulike størrelser og variasjon i nivåer er bra for en mangfoldig sektor. Tydelig krav om at museene, som skal være en del av det nasjonale museumsnettverket, skal ha et visst nivå av profesjonalitet, er også viktig. Mulighet for anledning til mobilitet inn er bra, men kravet om profesjonalitet er viktig. At disse bør samarbeide med eksisterende museer og kanskje også konsolideres kan absolutt være fornuftig. Det er bra at man ikke legger opp til en omfattende ny konsolideringsbølge, men at samarbeid står i fokus og at noen konsolideringer kan komme som en naturlig videreføring eller modning av samarbeid. Fokuset på god lokal og regional forankring er tydelig til stede gjennom meldingen.
I kapittel 10.2. gis det tydelig uttrykk for at forutsigbare tilskuddsordninger som sentralt virkemiddel i kulturpolitikken også femover vil være et viktig premiss i kulturpolitikken. Samtidig understrekes det at det offentlige ikke kan fullfinansiere museumssektoren. Det er sektoren klar over, og det er ingen som ikke ønsker å øke potensialet for egeninntekter, men det sies også at det skal være høyde for at ulike museer har ulike forutsetninger for å skaffe egeninntekter. Etter mer enn ett år med covid-19 unntakstilstand er MuseumsLiv svært glad for at denne type unntakstilstand adresseres så tydelig i meldingen, og at det tydelig signaliseres at man etter at pandemien er over vil se på erfaringer og skaffe kunnskap som kan benyttes til å ruste sektoren for liknende situasjoner. Gavepakken rett før fremleggingen kan tolkes som en erkjennelse av at for store egeninntekter kan være en utfordring i slike krisetider. En slik erfaringsinnhenting må også evne å se helheten i sektoren, på tvers av departementsgrenser og støtte, siden vi også har privat- og egenfinansierte institusjoner i det norske museumslandskapet i dag som rammes ekstra hardt i slike kriser.
Internt i departementet kan man kanskje også starte jakten på en god forklaring på hvorfor teamet knyttet til skjevhetene i grad av økonomiske tilskudd i museumslandskapet, som Museumsnytt satte fokus på i 2019, ikke er adressert. Her innfrir ikke meldingen mange museumsansattes forventninger, men det vet man nok.
Til slutt vil jeg koste på meg å dele en godbit av et sitat med refleksjon om bakgrunnen for sektorens syn på museumslov som jeg har kost meg med, men strøk fra pressemeldingen fredag 26.3.
«Innspela frå museumssektoren med argumentasjon om lovfesting for å tryggja offentlege res- sursar, vart skrivne på eit tidspunkt då heile kultursektoren var overlag urolege for konsekvensane av regionreforma, ei reform som regjeringa seinare har kome til at ein ikkje vil gå vidare med på kulturområdet.» (s. 128)
God påske og påskelesing!