Det var langt mellom godbitene for museer flest i revidert statsbudsjett 2020. Glede ble det likevel for midler til å grave opp vikingskip i Østfold, takreparasjon i Valdres og midler til at Nobels Fredssenter skal få kapasitet til å medvirke i prosessen for en mulig flytting til Bankplassen 4.
Drømmen om noe mer støtte til museene i koronatiden var der, og noe kom i form av utvidelse av kontantordningen for bortfall av inntekter. Der skal man nå kunne få inntil 70 prosent kompensasjon for tap over kr 25 000. Ordningen gjelder fortsatt bare museer som har under 60 prosent støtte. Dette er museer som trenger det, og noen av dem er blant de som har det aller mest krevende nå, eller vil få det krevende senere i sommer. Det er imidlertid en svært begrenset andel av museene denne ordningen omfatter, trolig et sted mellom 15 og 20. For mange museer er det de månedene vi har foran oss som gir årets viktigste inntekter fra solgte billetter, butikk, kafé, utleie, store arrangementer etc. etc. Museumsforbundet har tydeliggjort det i høringsinnspill om revidert nasjonalbudsjett 2020.
Museumsforbundet samlet i april inn tall for beregnede tap av billettinntekter i perioden 12. mars til 1. september, og de tallene hadde vi med da vi møtte kulturministern 4. mai. De 29 institusjonene som ga oss anslag hadde tap på over 124 millioner i tapte billettinntekter og drøyt 119 millioner i andre inntekter. De som svarte representerer store og små institusjoner i ulike deler av landet, men er relativt representative, så summen blir stor. Om vi ganger opp til de drøyt 100 museene Kulturrådet regner med i sin statistikk blir summen fort opp mot en milliard i tap. I museumsstatistikken for 2018 var de samlede billettinntektene for museene 399 millioner kroner og andre egeninntekter 698 millioner kroner. Med varer og tjenester museene leverer blir det drøyt 1,4 milliarder. Vi må legge inn i sammenlikningen at året 2018 hadde besøksnedgang, mens 2019 igjen viser oppgang og 2020 viser takter til en god økning i årets første måneder.
I disse dager samler Menon og BICCI inn tall fra kulturinstitusjonene. MuseumsLiv håper disse vil bidra til å gi de tallene Kulturdepartementet og regjeringen kanskje trenger å se, for å forstå hvor alvorlig situasjonen er. Foreløpig har heldigvis ingen norske museer måttet stenge for godt, men flere er bekymret for at de må det, både dersom de åpner med tap for et begrenset publikum og på grunn av økte kostnader til overholdelse av smittevernkravene. Flere er redde for at de snart må gå til oppsigelser.
Forleden skrev Frank Rossavik i Aftenposten at mediepakken ikke traff slik den burde, og at mediene egentlig måtte redde seg selv. Det er fristende å låne det utsagnet og bruke det på museene nå når de er i ferd med å åpne igjen. Noen få har alt åpnet og flere vil åpne i ukene som kommer og utover i juni. Det blir spennende å se hvordan det går, og jeg håper det vil komme publikum slik at det vil være mulig å gå i balanse og aller helst med overskudd. Henie Onstad kunstsenter hadde seks besøkende første åpningsdag, og det gir jo ikke særlig god butikk. Musene er imidlertid svært glade for å åpne for publikum igjen. Da Museumsforbundet i slutten av april spurte 94 medlemmer om de var klare til å åpne, svarte over 89 prosent at de var klar til åpning 15. juni og litt mer enn 46 prosent at de var klar før 15. juni. Hele ¾ ville kunne åpne hele museet, eller noen avdelinger selv om det bare var mulighet til å ha grupper på fem i museet/rommet av gangen. Nesten alle kunne åpne dersom det var mulig å ha inn flere enn fem av gangen. De største utfordringene museene knyttet til gjenåpning var frykt for at kostnadene til åpning ville overstige inntektene, og at det ville bli vanskelig å organisere større mengder publikum og samtidig og oppfylle smittevernreglene. Etter at disse svarene ble avgitt er det lettet på mulighetene til å ta imot publikum, og det forenkler planleggingen av gjenåpning, selv om det vil være noen utfordringer å løse for mange – ikke minst knyttet til interaktivitet.
Museene har ikke ligget på latsiden mens de har vært stengt ned og de fleste ble sendt på hjemmekontor. Museumsforbundets spørreundersøkelse viser at ni av ti har økt den digitale formidlingen på flere måter. Det har gitt et vell av gratistilbud til publikum og har fått mange nye følgere på sosiale medier. Kreativiteten til museene har vært betydelig og mye har vært gjort med enkle hjelpemidler og lave kostnader, men de har gitt verdifulle erfaringer.
Mange museer har også kommentert pandemien og satt den i historisk sammenheng, og på den måte bidratt til økt kunnskap om tidligere kriser i befolkningen. Andre har startet ulike innsamlings- og dokumentasjonsprosjekter slik at man for ettertidens formidling og forskningen vil ha mer kunnskap om hvordan koronakrisen ble opplevd blant folk flest. Dette er en sentral del av museenes samfunnsoppdrag. De aller fleste museene har i perioden de har vært stengt ned fått arbeidet systematisk med ulike museumsfaglige oppgaver, og på mange flere områder enn digital formidling. Noe overraskende er det forskning flest har svart de i liten grad har klart å arbeide systematisk med. Det skyldes kanskje at også forskerne i stor grad har bidratt til økt digital formidling i denne krevende tiden.
Når så mange har klart å arbeide godt de siste månedene skyldes det at flertallet av museene har hatt alle ansatte i arbeid. Drøyt 17 prosent svarte imidlertid at de måtte permittere dersom de ikke ville få hjelp via tiltakspakker, mens hele 30 prosent ikke visste om de måtte permittere. Museene er forskjellige, og de løser situasjonen på ulikt vis tilpasset den situasjonen de er i. Svært mange har foretatt endringer i arbeidsoppgavene for de ansatte for å få det til å gå rundt og unngå permitteringer. Mange museer har innført sparetiltak og kansellert investeringer og eksterne oppdrag og utfører nå flere oppgaver med egne ansatte. Mange tærer også nå hardt på egenkapitalen, og flere ser at det kan komme vanskeligere tider om det ikke snart skjer noe som peker mot lysere tider. Situasjonen i Norge er langt fra unik. Den europeiske museumsforbundsorganisasjonen NEMO har gjort en undersøkelse som viser at situasjonen i Norge likner på situasjonen i Europa og verden for øvrig. De aller fleste tendensene er gjenkjennbare fra de tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene.
Slik situasjonen er må de fleste museene først og fremst hjelpe seg selv med å skaffe seg inntekter igjen, både fra inngangsbilletter, omvisninger og utleie til arrangementer. Dagens begrensninger gir ikke stort inntektspotensial, og selv om det hjelper litt at det økes til 200 fra 15. juni vil mange museer miste svært viktige inntekter i hele 2020, og langt inn i 2021. Minst. En liten bonus av åpningen kan bli at man kan dra nytte av reduksjonene i momssatsen fra 12 til 6 prosent, men det er usikkert hvor stor den effekten blir. Da Kulturrådet lanserte museumsstatistikken for 2017, understreket de at det var langt flere som hvert år gikk på museum enn på fotballkamp. Det er god grunn til å pusse på det minnet nå, for det virker ikke slik når en ser på hvem som når frem og får oppmerksomhet for tiden. Mange museer hadde godt besøk i årets første måneder og situasjonen så lys ut. Det fysiske besøket i 2020 kollapset imidlertid 12. mars med nedstengingen, og det vil man på ingen måte kunne hente igjen. Det vil prege museenes økonomi i flere år fremover.
Trøsten må bli at det gjør godt å tenke på at museene igjen kan bidra til gode opplevelser og til å skape god folkehelse – også på museet, ikke bare i digitale kanaler!
