Det siste halvåret i Museumsforbundet har vært intenst og preget av fornyelse. Flytting til nyoppussede lokaler i stallen fra 1858 i Universitetsgaten 14 og samboerskap med Museumsnytt, Bok og Bibliotek samt Norsk Bibliotekforening har gitt oss et større miljø, en arena for samarbeid og erfaringsutveksling og en god møteplass. Sentral plassering gjør det dessuten lett å stikke innom for kaffe og prat, også uanmeldt.
Ny nettside har stått på agendaen en stund, og nå er den en realitet. Å samle og synliggjøre alle fagseksjonene og deres aktiviteter på samme nettside har vært viktig. Mye av stoffet vil være kjent, selv om det har fått ny innpakning – eller design.
Noe nytt er også kommet til, blant annet bloggen MuseumsLiv. Den skal være generalsekretærens stemme og skråblikk på det som rører seg i museumsfeltet og museumspolitikken. Målet er med jevne mellomrom å kommentere store og små aktuelle saker som fortjener oppmerksomhet, eller å bli kastet nytt, eller mer, lys over. På sikt ønsker vi også å etablere en gjesteblogg med ytringer fra MuseumsFolk.
LIKEVERD var tema for årets museumsmøte, og mange ulike tema og vinklinger ble diskutert der. Det er viktig å huske at museene er kunnskapsinstitusjoner og viktige læringsarenaer for kunst og kultur for alle grupper barn, unge og voksne. De er sentrale bidragsytere i arbeidet med å styrke humanioras posisjon i samfunnet, og i å fremme grunnleggende verdier som demokrati og likeverd.
Museene tar ansvar for aktivt å nå større deler av befolkningen. På denne måten bidrar de i et viktig identitetsarbeid og styrker samholdet i lokalsamfunn. Formidling av demokratiske verdier og prinsipper står sentralt i museene. Særlig i arbeidet med å øke forståelsen for hvordan demokratiet har formet og former samfunnet. I dagens situasjon er det viktig at de også viser hvordan disse prinsippene er under stadig press, og må praktiseres og holdes i hevd.
Árran lulesamisk senter var ett av tre nominerte museer til prisen Årets museum 2017. De har på en uredd måte bidratt til å ta opp viktige, men vanskelige tema i lokalsamfunnet og bidratt til å belyse en mørk del av historien. Gjennom sin rolle i dette har de bidratt til å fremme idealer om demokrati og likeverd i praksis. Derfor er det leit å lese at regjeringen ønsker å unngå en granskning av fornorskningen. I Tor Emil Schanches artikkel på nrk.no refereres det blant annet til Sametingets understrekning av behovet for «en kartlegging av faktiske forhold for samiske internatbarn». Artikkelen ga meg gåsehud og flashback til jobben som arkivar i Riksarkivet tidlig på 1990-tallet. Der ordnet jeg arkivene etter Kirke- og undervisningsdepartementet, eller hva det nå het den gangen. Rapportene fra internatene, og de får omtalene av de samiske barna og deres familier jeg fikk med meg gjennom ordningsarbeidet, var rystende. Det er sikkert mer å finne, og det er viktig å få en uavhengig gransking av dette for å få belyst temaet på en profesjonell måte. Jeg synes ikke det er riktig av regjeringen å skyve dette over på Sametinget.
