Museumsforbundet fikk i 2018 innvilget støtte til prosjektet «Unge kritikere» fra Norsk kulturfond og satsningen Prosjektstøtte til Kunst- og kulturkritikken (nå erstattet med Støtteordningen for tidsskrift og kritikk). Siste torsdagen i september arrangerte Christine Ellefsen og Line Kjølberg det siste seminaret av tre for alle deltakerne på Borgarsyssel Museum. Prosjektgruppen diskuterte design og format for skriveprosessen som nå gjenstår, før lansering på Museumsforbundets nettsider og i andre kanaler, blant annet Redd Barna.
«Unge kritikere» skal bidra til utvikling av kritisk refleksjon hos barn og unge, og øke kontakten og samhandlingen mellom unge og museene. Det retter seg spesielt mot aldersgruppen 12–18 år. Mens unges trening i kritisk tenkning i skolen oftest er tekstfokusert, så er museenes styrke at de kan tilby andre tilnærminger til kritikk. En styrkning i refleksjon og kritisk dialog med barn og unge, hovedsakelig på de unges premisser, vil kunne bidra til åpne viktige samtaler om museets betydning i samfunnet. Prosjektet involverer derfor ulike museumstyper fra forskjellige deler av landet. Det er deltakere fra Randsfjordmuseet, Museum Stavanger, Norsk Teknisk Museum, Borgarsyssel Museum og Eidsvoll 1814, som på hver sin måte har gjennomført et faglig opplegg som fokuserer på ungdoms kritiske refleksjoner i og rundt museet. Hjelpeorganisasjonen Redd Barna er en aktiv rådgiver i prosjektet.
Museene har siden oppstart hatt tre samlinger for å arbeide med prosjektet. Samlingene har gitt rom for åpen diskusjon og refleksjon over prosjektets motivasjon og potensiale. Den åpne dialogen mellom deltakerne har ført til endringer underveis. Prosjektene ser i dag ut til å fungere som caser med ulike ambisjoner om hvordan unge forholder seg til museenes ulike utstillinger. Det var en større digital ambisjon ved prosjektet fra starten enn det man ser i dag, noe gruppene har jobbet seg frem til i enighet. Gjennom arbeidsprosessen har det blitt synlig at barn og unge i større grad trenger et fristed fra teknologi og sosiale medier, og at museene kan bidra til å skape nettopp det uten forstyrrelser fra teknologiske virkemidler.
Resultatet blir en håndbok for å stimulere, publisere og spre ung kritikk av museers formidling av fortid og samtid. Verktøyet og artiklene som utvikles i prosjektet vil bli delt på Museumsforbundets nettsider og med lenker fra Redd Barna, deltakermuseer med mer. Håndboken er rettet mot lesere i et bredt kulturfelt og skal fritt kunne benyttes av museer og andre institusjoner som del av formidlingsopplegg rettet mot barn og unge. Prosjektets fokus er på kulturhistoriske museer, men vil ha overføringsverdi til andre typer museer.
Når man redegjør for betydningen av kritikk og utstillingskritikk i museumssammenheng, pekes det gjerne på betydningen av kvalifisert tilbakemelding og et tilhørende potensial for forbedring. I «Unge kritikere» ønsker Museumsforbundet å fremme at ung kritikk er viktig for å forme museenes samfunnsrolle. Barn kan være direkte og nådeløse i sin kritikk, og oppfatter ting annerledes enn hva voksne gjør. Ung kritikk kan derfor bidra til nye, offentlige samtaler om museenes rolle og virke, og barn og ungdom er et av museenes viktigste publikummere. Museene har her gode forutsetninger til å bidra til utvikling av kritisk refleksjon. Samtidig vil ung kritikk være nyttig for museenes muligheter til å utvikle seg som en arena for barn og unge.
Prosjektgruppen består av Amy Koppen Padgett (Museum Stavanger), Anne Elin Kleva (Redd Barna), Christine Ellefsen (Borgarsyssel Museum), Helle Ravn (Museumsforbundet), Line Kjølberg (Borgarsyssel Museum), Sigrid Tveiten Roholdt (Randsfjordmuseet), Torleif Hamre (Eidsvoll 1814), Nora Kirkholt Nerstad (Museumsforbundet) og Torhild Skåtun (Norsk Teknisk Museum var ikke til stede.)
