Arkivundersøkelse i Hamburg

Saernieprieve 8 – Dávvirat Duiskkas –njoktjen/voerhtjen 2023

I nyhetsbrev nummer seks skrev jeg om Julius Konietzko (1886-1952) fra Øst-Preussen som ble den største samleren av samiske gjenstander i Tyskland. I årene 1911, 1912 og 1914-1916 utførte han flere samlingsturer til samiske områder med utgangspunkt i Sverige og Finland. Samtidig samlet han ikke-samiske gjenstander. Museum am Rothenbaum – Kulturen und Künste der Welt (MARKK) i Hamburg har både dagbøker og fotografier fra disse turene i sine arkiver.

I forbindelse med utstillinga «The land has a mind to speak. Sámi Horizons»[i] som er på trappene hos MARKK[ii] (september 2023) og Kunsthaus Hamburg[iii] (juni 2023) har førstnevnte satt nytt søkelys på Konietzko og virksomheten hans. Konietzkos dagbøker er blitt skannet, fotografiene hans er blitt digitalisert, mens øvrig arkivmaterialet er blitt ryddet og systematisert.

Tilgjengeliggjøringa av Konietzko-materialet er selvsagt gode nyheter både for Dávvirat Duiskkas og MEK i Berlin sitt proveniensforskningsprosjekt. Andre uke i mai reiste jeg derfor til Hamburg for å treffe Eeva-Kristiina Nylander fra MEK og undersøke dette materialet sammen med henne. Besøket ble tilrettelagt av Anna-Sophie Laug fra MARKK. Laug er MARKK sin kurator for den samiske utstillinga, mens Hannimari Jokinen og Katja Schroeder er Kunsthaus Hamburg sine.

Eeva-Kristiina Nylander fra Museum Europäischer Kulturen (MEK) i Berlin t.v. og Anna-Sophie Laug t.h. foran Museum am Rothenbaum – Kulturen und Künste der Welt (MARKK) i Hamburg. Foto: C. Baglo

Arkivundersøkelse i MARKK sitt bibliotek. Eeva-Kristiina Nylander fra Museum Europäischer Kulturen. Foto: C. Baglo

I løpet av tre hektiske dager gjennomgikk Eeva-Kristiina og jeg arkivmaterialet som MARKK hadde forberedt for oss. Heldigvis kunne vi konstatere at Konietzko har en fullt ut forståelig håndskrift. Dagbøkene kommer derfor til å være en viktig kilde både for MARKK, MEK og oss. Siden dagbøkene er blitt digitalisert valgte vi å konsentrere oss om øvrig materiale; I første rekke korrespondanse, gjenstandslister og opplysninger Konietzko hadde sendt fra felt. I tillegg gjennomgikk vi de gamle katalogkortene for den samiske samlinga.

Bokser med katalogkort over den samiske gjenstandssamlinga ved MARKK. Boksene til venstre har tittelen «Lappen Gamle gjenstander – Svensk Lapl. Jukasjärvi – Norsk Lapl. Koutokeino» og «Lappen Munkefjord Bugøyfjord Fjeld». Boksen helt til høyre har tittelen «Norweg. Lappen. Dr. [L] Kohl [-Larsen]». Se under. Foto: C. Baglo.

Eeva-Kristiina Nylander studerer katalogkort sammen med museumsassistent Alexandra Dally. Foto: C. Baglo

Katalogkortene viste seg å være en gullgruve. Da Dávvirat Duiskkas besøkte MARKK i oktober i fjor fortvilte vi litt over mangelen på fotografisk dokumentasjon. Kortene viste imidlertid at store deler av samlinga har blitt tegnet eller malt. I første halvdel av 1900-tallet jobbet det flere «tekniske hjelpearbeidersker» ved museet, et fenomen vi også kjenner fra de store museene i Norge, og som MARKK i 2019 laget en utstilling om.[i] Mange samiske gjenstander har blitt dokumentert av disse kvinnene, deriblant gjenstander som kan ha gått tapt. En gladnyhet fra Hamburg med andre ord. Nå gjelder det å få koblet bilder med numrene på inventarlista. Det er ikke umiddelbart innlysende, men mer skal komme etter hvert.