Kulturrådet leverte nylig en rapport som oppsummerer den kartleggingen og tilstandsvurderingen av de kulturhistoriske bygningene i samlingene ved museene i Det nasjonale museumsnettverket, som Kulturdepartementet påla museene å levere ved utgangen av 2019. Det er et urovekkende funn at halvparten av bygningene i museene i Norge har et stort behov for restaurering. Det betyr i praksis at de befinner seg innenfor det rapporten definerer som TG2 og 3: restaureringsbehov, mens TG0 og 1 knyttes til begrepet vedlikeholdsnivå. Det betyr at museene har ansvar for store kulturhistoriske verdier med en krevende, kostbar forvaltning. Rapporten kobler også sine funn til Ipsos kartlegging av arbeidskraftsituasjonen innen bygningsvern i Det nasjonale museumsnettverket, som ble utført tidligere i år på oppdrag fra Kulturrådet. Den viser at museene ikke har halvparten av nødvendige årsverk blant fast ansatte for å utføre løpende vedlikehold. I tillegg rapporterte Statistisk sentralbyrå denne uken at vi vil ha for få med yrkesfag uteksaminert fra videregående i årene som kommer, og at etterspørselen vokser raskere enn rekrutteringen. Dette er alarmerende og understreker at det er behov for at det nye utdanningsprogrammet «Håndverk, design og produktutvikling», som har høringsfrist 15. november, blir godt, slik at de som utdannes får riktig kompetanse og blir attraktive for museumssektoren.
Her kan du lese utkast til læreplaner for fagene på Vg2, Vg3 og særløp på yrkesfag.
Frist for å gi innspill er 15. november 2020.
Et varsel om forfall
Gjennom tilstandsvurderingen av de kulturhistoriske bygningssamlingene ble det rapportert inn 4510 bygninger. Det geografiske tyngdepunktet på halvparten av bygningene ligger i fylkene Innlandet, Viken og Vestland. De fleste bygningene er oppført mellom 1800 og ca. 1960, noe som påvirker mangfoldet i konstruksjonstyper og materialer. Nærmere 4 000 bygninger er i tre og 2/3 av de totale bygningene i undersøkelsen er laftet. Nærmere 55 % av bygningene har restaureringsbehov, og det vil kreve 3,2 milliarder kroner å få alle bygningene opp til vedlikeholdsnivået TG0 og 1. Videre anslås det at det er behov for 400 millioner kroner årlig for å opprettholde dette vedlikeholdsnivået. Det understrekes at bedømmelsene av tilstandsgradene til en viss grad er subjektive og at det er et sprik i museenes referansenivå for tilstandsgradene. Det er en utfordring for vektingen av vurderingene at noen bedømmer ut fra ressursmangel, mens andre bedømmer med en pietistisk tilnærming. Noen skifter ut torvtaket med bølgeblikk, mens andre vurderer utgifter til profesjonell torvtekking.
Undersøkelsen viser at tilvekstpraksisen for bygningstyper i liten grad er i endring, og at 2/3 av bygningene er boliger eller landbruksbygninger. Offentlige tjenestebygg, som politistasjoner, barnehager, svømmehaller og bibliotek, er tilsynelatende ikke representert i samlingene, ifølge rapporten. Det gjelder også bygninger for trosutøvelse. Etnisk og kulturelt mangfold gjenspeiles i liten grad. Den samiske befolkningens bygningsarv er representert i beskjeden grad, og de fem minoritetsgruppene er svakt representert, mens den jødiske minoritetsgruppen er totalt fraværende. Rapporten understreker i en note at undersøkelsen ikke omfatter samiske museer under Sametinget, de jødiske museene og Norsk Skogfinsk museum, som mottar støtte fra Kulturdepartementet over Kapittel 328, Post 78. Som rapporten selv nevner, ville muligens bildet vært annerledes om flere museer var med i undersøkelsen. I St.meld. nr. 27 (2019–2020) blir bevaring av krigsfangeleire, kulturmiljøer knyttet til psykiatri, fengselsvesen, fornorskingspolitikk og statens behandling av barnehjemsbarn trukket frem som viktige mål i kulturmiljøpolitikken. Det er (for eksempel) heller ingen barnehjem registrert i tilstandsvurderingen av de kulturhistoriske bygningssamlingene.
Ipsos kartlegging av arbeidskraftsituasjonen innen bygningsvern
I tilstandsrapporten understrekes det at Ipsos undersøkelse viser at det er behov for 500 årsverk til vedlikehold i museene. Kapasiteten ligger per 2020 på noe under halvparten. Underdekning er betydelig i alle håndverksfagene, og blant treskjærere er nesten ikke noe av behovet dekket. Ipsos avslutter sin undersøkelse med denne vurderingen:
Samlet kan vi her si at når vi tar med alle ressurser man har til rådighet – både fast ansatte, midlertidig ansatte, innleide og frivillige, så får man dekket 58 % av behovet. Når man derimot beregner hvor stor andel av behovet som blir dekket gjennom innsatsen til de fast ansatte, utgjør det 36 %.
Ipsos har brukt denne inndelingen av håndverkere: Tømrer/bygningshåndverker, murer, blikkenslager, taktekker, møbelsnekker, treskjærer, maler og andre ikke definerte type håndverk.
SSBs utsikter for videregående fagutdanning frem til 2040
Denne uken lanserte Statistisk sentralbyrå rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040. Den viser at det fremover vil oppstå ubalanse mellom etterspørsel og arbeidsstyrke blant fagutdannede håndverkere. Her må tiltak iverksettes for å motvirke dagens allerede observerte mangel på faglærte. I SSBs graf over arbeidsstyrken frem mot 2040 er nedgangen i gruppen «Andre håndverksfag» betydelig. Andelen «Byggfag» vil forholde seg stabil, siden tilveksten tilsvarer avganger i pensjon.
Museene må tydeliggjøre at det er behov for rekruttering av unge tradisjonshåndverkere
For å motvirke SSBs fremtidsutsikter for håndverksfagene, har museene nå en mulighet til å understreke nettopp dette. Den nye læreplanen har ambisjoner om å fange opp kommende tradisjonshåndverkere, før de faller av på grunn av manglende tilbud. Om en 10.-klassing ønsker å bli bunadstilvirker, er det viktig å finne faget, fort! For å hindre frafall i rekrutteringen til tradisjonshåndverkene har det nye utdanningsprogrammet «Håndverk, design og produktutvikling» startet opp på Vg1 denne høsten. Oppfølgingen av programmet i Vg2 og Vg3 er nå på høring. Det har fagene båtbygger, duodji, gull- og sølvsmedhåndverk, smed, søm og tekstilhåndverk, trearbeid, ur- og instrumentmaker og særløp. Her er det viktig at museer med kompetanse i disse fagene spiller inn til læreplanen innen 15. november. Utdanningsprogrammet leder til små og utsatte tradisjonshåndverksfag, som rapportene tydelig viser er en viktig kompetanse for museene. Museene har mange gode muligheter for kompetanseoverføring, detaljstudier og kopieringer. Samtidig kan programmet møte det store ressursbehovet for håndverkere i museene.
Det er fylkeskommunen som bestemmer om tilbudene skal gjelde i regionen. I dag er det 19 kommuner som tilbyr fagene og det er per i dag 320 elever fordelt på 41 fag. Det er ikke mange. Flere vegrer seg for å ta inn lærlinger og mye er ressursbestemt. Det er ønskelig at fylkeskommunene ser til museene, og for de som ikke gjør det, er det viktig at museene forteller at de er der. Fylkeskommunen kan tenke at ingen er interessert i disse fagene, men erfaring viser at elevene kommer når tilbudene er til stede. Fylkeskommunene avgjør dette nå i disse dager, så her haster det å opprette kontakt.
For å kunne gi tilbud, trenger skolene steder som kan bidra med kompetanseoverføring og personer med spisskompetanse. I mange fag minsker antallet bærere av tradisjonshåndverk, og noen av fagene må gå til pensjonister for å finne kompetanse. Fagene består hovedsakelig av manuelt arbeid, og kompetanseoverføringen er handlingsbåren gjennom observasjon, herming og øving. Museer med kompetanse i de gjeldende fagene er en ressurs og bør komme med innspill til høringen, ikke minst for å få frem hvorfor vi som samfunn trenger disse fagene.
Relevante lenker:
Kulturrådet – Museenes kulturhistoriske bygningssamlinger.
Klima- og miljødepartementet – Nye mål i kulturmiljøpolitikken.
Ipsos/Kulturrådet – Undersøkelse om bygningsvern av verneverdige bygninger. 7. februar–12. mars 2020.
SSB – Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040.
Forsidebilde: Nicolas Hoizey via Unsplash
