Saernieprieve 6 – Dávvirat Duiskkas – gålkoen/ goeven 2023
På turen til Tyskland i oktober kjøpte jeg ei bok på museet i Hamburg (MARKK) som blant annet omhandler samleren Julius Konietzko og fotografier han hadde tatt på Sardinia på 1930-tallet.[1] Fotografiene finnes nettopp i fotosamlinga til MARKK. Selv om tema ikke var relevant for Dávvirat Duiskkas, inneholdt boka ei biografisk skisse av noen jeg har blitt nysgjerrig på.[2] Som nevnt tidligere dukker navnet Julius Konietzko ofte opp på lister over samiske gjenstander i tyske museer. Ved noen museer, som for eksempel Museum Fünf Kontinente i München, ser han ut til å ha stått for størsteparten av den samiske samlinga. Men hvem var Konietzko? Hvor samlet han fra og når?
Julius Konietzko ble født 06.08.1886 i Insterburg (Tsjernjakhovsk) i den daværende tyske provinsen Øst-Preussen ved Østersjøen. Familien var barnerik og Julius ble sendt til sin barnløse onkel og tante i Stolp (Słupsk) i Pommern i dagens Polen der han vokste opp, også det ved Østersjøen. Fra fosterfaren skal unge Julius ha lært å elske naturen, gamle bygninger, håndverksgjenstander og maleri, interesser som skal ha blitt oppmuntret av en lokal lærer. Som student i Berlin skal han ha stiftet bekjentskap med den anerkjente østerrikske legen og (fysisk) antropologen Felix von Luschan ved Königliches Museum für Völkerkunde som inspirerte Konietzko til å interessere seg for etnografi.
I 1908 flyttet Konietzko til Hamburg. Der lærte han om eksport og bankvesen i et handelsfirma samtidig som han fikk opplæring i fremmedspråk. I løpet av denne tiden jobber han også i ulike forretninger som omsatte etnografiske gjenstander. I en av dem ble han satt til å tilrettelegge ei samling fra Etiopia for salg. En av kundene var Karl Weule, direktøren for Museum für Völkerkunde i Leipzig. Arbeidet i disse forretningene brakte raskt Konietzko i kontakt med personer i andre etnografiske museer, i Berlin, Hamburg, Lübeck, Frankfurt, seinere også i Basel og Dresden.
Et av museene som fattet interesse for Konietzko og hans arbeid var nettopp Museum für Völkerkunde i Hamburg, seinere MARKK. På vårvinteren 1911, fra februar til april, foretok Konietzko sin første samlingsreise på oppdrag fra direktøren ved museet, Georg Thilenius. Reisen gikk til «Lappland» der Konietzko kjøpte et betydelig antall gjenstander som skal ha blitt godt beskrevet både etnografisk og kommersielt. I ettertid ser det ut som om Lappland kan ha blitt forstått som den finske regionen. En ny «Finnlandsexpedition» er nemlig oppgitt å finne sted fra januar til april året etter, i 1912, men i gjenstandslistene til MARKK i Hamburg finnes gjenstander fra Jukkasjärvi, Sør-Varanger og andre steder som har tilkommet nettopp i denne perioden med mindre aksesjonsdatoen er feil. I tillegg finnes det gjenstander som er oppgitt å komme fra Finland.
I årene 1914 til 1916 foretok Konietzko flere reiser til Sverige, Norge og (finsk?) Lappland sammen med kona Anna Klüver. Mer informasjon om Klüver og hvem hun var oppgis ikke. Reisene medførte samlinger for en rekke etnologiske museer: Hamburg, Leipzig, Basel, München, men også for Landbrukshøyskolen og Zoologisk Museum i Berlin. I 1912 foretok Konietzko samlingsreiser til Spania, Portugal og Irland. På slutten av 1913, begynnelsen av 1914, reiste han til Sudan på oppdrag fra Weule i Leipzig og Thilenius i Hamburg. Egentlig skulle han foreta en ny reise til Sudan, men utbruddet av første verdenskrig medførte i stedet reiser til Norden sammen med kona. Konietzko førte dagbøker og fotograferte på sine reiser. I tillegg til dagbøker fra turen til Norden er to illustrerte kataloger om samekulturen blitt bevart. Disse vil det selvsagt være hensiktsmessig å undersøke, ikke minst for å kunne si noe om hvordan Konietzko arbeidet og samlinga av samiske gjenstander faktisk foregikk.
Fra 1917 til 1918 var Konietzko ansatt som vitenskapelig assistent for museet i Hamburg. Ekteparet foretok i løpet av denne tiden flere samlereiser til Balkan. I begynnelsen av 1920 foretok Konietzko en reise til «Finland» alene. I mellomtiden ble sønnen Wolf født. I tillegg til samlingsreiser til utlandet, foretok ekteparet Konietzko samleturer i Tyskland, særlig til Schleswig Holstein.
Litt mer innblikk i hvem Konietzko var som person får man kanskje i opplysningen om at han i mellomkrigstiden deltok i ulike filmproduksjoner, blant annet som stuntmann i roller som ble ansett som farlig eller fysisk krevende. Ved en anledning skal han ha kjørt slede med både med hunder og reinsdyr uten at navnet på filmen er oppgitt. I tillegg fungerte Konietzko som utstyrskonsulent på bakgrunn av samlingene sine. I 1924 ble Konietzko skilt og gift på nytt med maleren og kunstselgeren Lore Lessing som han fikk sønnen Boris med. Ekteparet reiste på samlingsreiser til Italia, Irland, India, Tibet og Sardinia. Etter en ny skilsmisse drøyt ti seinere startet både Lessing og Konietzko egne virksomheter basert på salg av kunst- og bruksgjenstander fra hele verden.
Etnografiske gjenstander skal fremdeles ha solgt godt da Konietzko i 1938 giftet seg med Elfriede Aßmann, også hun ukjent. I tillegg holdt han foredrag basert på dagbøkene sine. I september 1939 var andre verdenskrig et faktum. Fastleggingen av Polens grenser etter første verdenskrig hadde dessuten delt Tyskland i to nettopp mellom Øst-Preussen og Pommern gjennom den såkalte polske korridor. Korridoren avskar forbindelsen mellom Øst-Preussen og resten av Tyskland, og Hitlers krav om en «korridor gjennom korridoren» ble en direkte foranledning til andre verdenskrig. Under krigen, fra 1943, var Konietzko kontorist for byen Hamburg. Butikken og huset ble ødelagt i et bombeangrep, men mange av gjenstandene skal ha blitt brakt i sikkerhet. Etter krigen ble Konietzko-parets hus et møtested for etnologer, kunstnere, zoologer, kjøpmenn, forfattere og andre. Samtidig fortsatte han å bistå museer. Fra 1947 jobbet han for det nordvesttyske kringkastingsselskapet. Høsten 1951 ble han syk og i april 1952 døde han på universitetssykehuset i Hamburg. Aska ble strødd i Østersjøen.
Jïjnjh heelsegh
Cathrine Baglo
[1] Sabine Enders og Giovanna Masala Dessi, år ukjent. Julius Konietzko. Sebastiano Guiso. Begegnung in Sardinien. Fotografien von der Insel. Sardínnia. Volume 12. Stuttgart: Giovanna Masala Verlag.
[2] Biografie von Julius Konietzko». Julius Konietzko. Sebastiano Guiso. Begegnung in Sardinien. Fotografien von der Insel, s. 195-201.
