Hvordan kan samisk tradisjonell kunnskap ivaretas og utvikles? Sametinget oppnevnte i 2019 en arbeidsgruppe med representanter fra samiske institusjoner som arbeider med árbediehtu til å besvare dette spørsmålet. Det har resultert i rapporten «Máttuid árbi boahtteáigái» og ble overlevert Sametinget i april, med en forventning om at SÁM overføres til fremtidige generasjoner gjennom bruk, innsamling, bevaring, dokumentasjon og formidling.
SÁM
Arbeidsgruppen ble bedt om å utrede utfordringene rundt begrepet árbediehtu, som bærer i seg betydningen «samiske tradisjonelle kunnskaper». For å sikre og ivareta samisk tradisjonell kunnskap må den også videreføres gjennom bruk. I tillegg til at tradisjonen vernes og bevares, utsettes den også for endringer og tilpasninger. Ordet árbediehtu dekker derfor ikke arbeidsgruppens fokus for utvikling på området og forklares med at diehtu på samisk betyr å ha kunnskap om noe, mens mátthu betyr å ha kunnskap i noe. Det gjennomgående begrepet i rapporten er også SÁM, som står for sámi árbevirolaš máhttu. Med det minner arbeidsgruppen oss om at forvaltning av samisk tradisjonell kunnskap bør innebære både overført tradisjonell kunnskap som ikke er i daglig bruk og overført tradisjonell kunnskap som praktiseres i dag, og at tradisjonell praksis utøves på ulike måter. Målet er at tradisjonell kunnskap skal være i bruk i reindrift, fiske, duodji, jordbruk og sanking og at det i praksis kan foregå i hjemmene, barnehagene og skolene.
SÁM bør ligge til grunn for beslutninger
Samisk tradisjonell kunnskap må holdes i hevd gjennom bruk for å overleve. Arbeidsgruppen opplyser at det ikke tas hensyn til SÁM i beslutninger som tas om inngrep, bruk og vern av natur- og kulturmiljø, til tross for nasjonale lover og internasjonale konvensjoner. Noe av forklaringen ligger i at tradisjonell kunnskap ikke er tilgjengelig for forvaltningen. Her oppfordres det derfor til å tilgjengeliggjøre SÁM, «slik at forvaltningen ikke kan skjule seg bak at ‘kunnskap ikke foreligger’». Tilgjengelig kunnskap er også viktig for bruk i opplæring og utdanning, og det oppfordres til forskningssamarbeid med forskningsinstitusjoner.
Arbeidsgruppen har snakket med flere aktører innen SÁM, og flere etterspør en felles arena for kompetanseutvikling og deling av kunnskap. Lokal forankring av SÁM er viktig, og lokale institusjoner, foreninger, bygdelag og enkeltpersoner dokumenterer og formidler lokal tradisjonell kunnskap med svært begrensede ressurser. Det er derfor nødvendig at Sametinget tilfører økonomiske ressurser og prioriterer og styrker det lokale arbeidet med SÁM. Det er også behov for et nytt fagorgan knyttet til de eksisterende aktørene innen SÁM, som kan være en ressurs for de lokale aktørene.
Lokale duodji-sentre kan tette kunnskapshull og revitalisere
Sametinget oppfordres til å finansiere lokale duodji-sentre basert på lokale initiativ. Arbeidsgruppen refererer til språksentrenes viktige oppgaver med å ivareta, revitalisere og utvikle de samiske språkene, og foreslår en tilsvarende organisering av duodji. Duodji-sentrenes oppgave vil være å dokumentere, holde kurs, veilede og ivareta og styrke SÁM innenfor duodji. Etterspørselen av kunnskapsoverføring er spesielt sterk i de minoritetssamiske områdene fornorskingspolitikken fikk sterkest fotfeste og der sentrale deler av kulturarven ble utslettet over to til tre generasjoner.
SÁM må anerkjennes som kunnskap, og om den prioriteres, kan tradisjonelle praksiser bli sedvanemessige praksiser. Arbeidsgruppen påpeker hvor viktig det er å dokumentere og videreformidle, for senere å kunne revitalisere kulturelle praksiser. Samisk tradisjonell kunnskap kan styrke samisk identitet for både enkeltpersoner og samiske samfunn, og påvirke samiske rettigheter og samfunnsforhold. Samtidig som SÁM må styrkes lokalt og denne rapporten var innenfor rammen «norsk side av Sápmi», anmoder arbeidsgruppen Sametinget om å etablere et felles organ som arbeider med árbediehtu på tvers av landegrensene.
Arbeidsgruppen er bekymret for en svekket generasjonsoverføring av samisk tradisjonell kunnskap, og det blir stadig færre med SÁM som basis i hverdagslivet. En av konklusjonene her er at Sametinget må utvikle god politikk og ta viktige beslutninger på vegne av det samiske folket.
Flere museer og aktuelle aktører har gitt innspill til arbeidsgruppen i «Máttuid árbi boahtteáigái».
Forsidefoto: Ali Elliott via Unsplash
