En frakteskute, en pensjonert hurtigrute og historien om en øygruppe i Arktis er nominert til hedersprisen Årets Museum.
Med andre ord: Jektefartsmuseet i Bodø, Hurtigrutemuseet på Stokmarknes og Svalbard Museum i Longyearbyen. Tre museer som alle har adresse “Nordaførr”, og som alle har det til felles at de er tett knyttet til ildsjeler som ikke har gitt seg på tørre møkka.
De tre museene forteller hver sin fasinerende del av norsk maritim historie som til sammen gir et bilde på hvordan Norge er bundet sammen. Både jekta Anna Karoline og hurtigruteskipet Finnmarken er håndfaste bevis på betydningen av å beherske kysten og havet. I århundrer var strekningen Bergen – Kirkenes den eneste riksveien mellom nord og sør i Norge. For import og eksport av varer, mennesker og post. Handel stimulerte jakt, sanking og fiske, utviklet næringer, bosetting og alt det vi i dag kaller en kystkultur som bokstavelig talt oppsto i kjølvannet av en robust liten frakteskute og en forholdsvis beskjeden hurtigrute.
På Svalbard starter historien også med ønsket om å beherske havet som et led i å utforske verdens ytterste grenser. Museets rolle er å formidle betydningen av den store naturen. Betydningen for eventyrere på vei mot Nordpolen eller redere på jakt etter sjøveien gjennom nordøstlige eller nordvestlige farvann. For fangstmenn, kullgravere og øygruppens innbyggere. For forskere som bruker Svalbard til å måle jordas klimautvikling. Svalbards natur og kulturhistoriske museum åpnet i 1982. I et gammelt grisefjøs. I 2006 ble de en del av Svalbards moderne forskningspark. I dag har museet 12 ansatte, og en unik gjenstandssamling som det forskes aktivt på, og som dermed svarer på museets politiske rolle med å styrke Norges posisjon i det internasjonal Arktis.
I 2019 åpnet Jektefartsmuseet, i fjæresteinene utenfor Bodø. Etter sytti års hardt arbeid for å sikre et langt liv for et enestående kulturminne etter flere hundre år med jektefart. Der står Anna Karoline nå. I all sin velde. Med toppseil og storseil, har skuta nå hovedrollen i et museum som også er blitt et vennlig møtested for så vel tilreisende som lokalbefolkningen.
To år senere, i 2021 – åpnet Hurtigrutemuseet med MS Finnmarken i glasshus, på hurtigrutekaia i Stokmarknes. På stedet der den sørgående og nordgående hurtigruta fortsatt legger til kai en gang i døgnet, og nettopp der historien om hurtigruta startet i 1893, etter at Vesteraalens Dampskibsselskap fikk konsesjon på den helårige frakten av gods, post og passasjerer mellom Bergen og Kirkenes. Ideen om å gjøre et åtti meter langt skip om til et gigantisk museumsobjekt oppsto i 1980 – og resten er en historie om ildsjelers drivkraft – pågangsmot og stålvilje.
Juryen består av Grunde Almeland, juryleder og leder av Stortingets Familie- og kulturkomite, Lene Høst-Madsen, museumsdirektør Museum Skanderborg og Agnes Moxnes, tidligere kulturkommentator i NRK.
……………………………………………..
Kontaktinformasjon:
Juryleder Grunde Almeland, 932 36 043
Liv Ramskjær, generalsekretær LR@museumsforbundet.no / 924 27 878
