Vi går en annerledes påske i møte. Koronaviruset har lagt en demper på stemningen, sendt store deler av den norske befolkningen i isolasjon og stengt påskefjellet for sesongen. Det er nødvendig, men også vanskelig i en høytid mange forbinder med samhold, frihet og trygghet.
I en vanskelig tid skal museene være der for å spre glede, engasjement og kreativitet. Nå er museene også stengte, og for de som hadde gledet seg til museumsbesøk i påsken, så må dette også la vente på seg. Portalen DigitaltMuseum er likevel tilgjengelig for alle der ute som ønsker et lite avbrekk fra hverdagen. Her kan du besøke ditt favorittmuseum digitalt, gjennom en rekke artikler, utstillinger, fotografier og kunst.
Nedenfor finner dere et utdrag av DigitaltMuseums arkiver. Kanskje kan du lære mer om pandemier og sykdomsrelatert historie? Kanskje kan du drømme deg vekk til varmere strøk, til en konsert eller en annen tid? Eller kanskje kan du fordype deg i en påskekrim fra virkeligheten?
Isolasjon, besværligheter, bekymringer
Utbruddet av pandemien korona, har satt sitt preg på Norge og verden de siste ukene. Hverdagen slik vi kjenner den, har på kort tid blitt forandret. Restriksjonene fra regjeringen fører med seg nye problemstillinger som befolkningen tidligere ikke har blitt tvungettil å ta stilling til. Det viktigste er likevel å unngå og spre smitte. Mange har derfor valgt å gå i isolasjon for å ikke risikere å spre eller bli smittet av korona.
I artikkelen «Vi går strås med eneboeren på Heia» av Kathrine Sandstrøm, Kystmuseet Hvaler, blir vi kjent med Ole Henrik Christensen (1830–1890) fra Strålsund på Kråkerøy. Hun forteller at han oppholdt seg på øya Heia over en lengre periode, og fikk tilnavnet «eneboeren på Heia». Han var opphavet til uttrykket «å være strås», som betyr å være alene. Årsaken til at Christensen valgte å flytte ut på øya alene, var ifølge sagnet at han hadde kjærlighetssorg. «Stråsen», som han også ble kalt, skal ifølge mytene ha bodd alene på øya mellom 10 og 20 år.
Kystmuseet Hvaler: «Gå strås med eneboeren på Heia».
Les artikkelen her.
Det er ikke første gangen at verden opplever en pandemi. Kampen mot ulike epidemier og smittsomme infeksjonssykdommer var en av de største utfordringene folk sto overfor på 1800-tallet. Karantene ble, i likhet med i dag, brukt for å hindre at smitten skulle komme ut av kontroll. Ved å isolere skip og mannskap som kom reisende fra steder der epidemier og sykdom raste, kunne man i noen grad kontrollere smittefaren. I slutten av 1790-årene ble det bygget en permanent karantenestasjon på Odderøya, ved Kristiansand. Vest-Agder-museet forteller om karantenehavna på Odderøya som en del av vandreutstillingen Feber og fellesskap –epidemienes århundre 1820–1920. Vandreutstillingen er et samarbeid mellom Vest-Agder-museet, Universitetet i Agder og Agder naturmuseum.
Vest-Agder museet: «Karantenehavna på Odderøya.
Les artikkelen her.
Regjeringens oppfordring til å unngå kollektivtransport og større folkeansamlinger, har gjort det vanskeligere å komme seg fra A til B. Likevel kommer vi oss som regel frem, enten med bil, sykkel, eller til fots. Slik har det ikke alltid vært. I en artikkel skrevet av Ingrid Brønholdt kan du lese om den offentlige institusjonen skyssvesenet, Skyssloven av 1816 og om hvordan det var å reise før i tiden.
Folkenborg Museum: «Å komme seg frem i gamledager»
Les artikkelen her.
På grunn av stengte skoler og barnehager rundt om i landet, er det flere som er tvunget til å praktisere hjemmekontor. Flere bedrifter har også innført hjemmekontor for å bidra til å minske smitte av koronaviruset. Kontorlandskap er byttet ut med kjøkkenbordet hjemme, og arbeidsro og konsentrasjon er erstattet med hjemmeundervisning. Det kan være lett å miste fokus når kontoret flyttes fra arbeidsplassen og inn i heimen, men kanskje kan en ommøblering bidra til ny arbeidsmotivasjon? Tidsskriftet Bonytt fra 1968–1989 gir flere eksempler på hvordan du kan innrede og lyssette ditt hjemmekontor.
Norsk Folkemuseum: «Innredning og belysning i hjemmekontor»
Les artikkelen her.
En digital påskereise
Faren for smitte av korona er ikke bare tilstede innenfor Norges grenser. Over store deler av verden foregår det politiske og økonomiske tiltak for å få pandemien under kontroll. Det er innført innreiseforbud flere steder i verden, og her i Norge har regjeringen også innført et hytteforbud, som forbyr overnatting i hytter eller fritidsboliger utenfor egen hjemkommune.
Nå er det påske, noe som for mange betyr å reise. Endelig har man fritid til å legge ut på tur, det være seg utenlandsferie, byturer eller hytte-påske i den norske fjellheimen. I år blir det en annerledes påske, og mange vil nok kjenne at reisesyken sniker seg på. I år er også både uteserveringer, kulturelle arrangementer og museer stengte, noe som kan sette en stopper for dagsutflukter i Norges byer.
DigitaltMuseum har likevel døgnåpent, og selv om det ikke er helt det samme som et fysisk besøk i museene, kan et klikk inn i portalen likevel gi både ny kunnskap, motivasjon og vekke kreative følelser. Kanskje kan det også kurere reisesyke?
Er du i det eventyrlystne hjørnet finnes det store ekspedisjoner tilgjengelig i DigitaltMuseum. Skimuseet i Holmenkollen presenterer utstillingen Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910–1912. Her får man et innblikk i ekspedisjonens gang, og hvilke gjenstander som var med på ferden mot Sydpolen.
Skimuseet i Holmenkollen: Roald Amundsens sydpolsekspedisjonen 1910–1912
Se utstillingen her.
Ferden går videre til Roma, sammen med Edvard Munch. Han reiste til Roma i 1927, for å feire sin utstillingssuksess i Berlin samme år. I Roma bodde han på Grand Hotel de Russie, som var et av byens mest fasjonable hoteller. På sine vandringer rundt i byen laget Munch en rekke skisser av bylivet som møtte han. Han tegnet også sin onkel, Peter Andreas Munchs gravsted, i tillegg til to malerier og et litografi av onkelens grav.
Munchmuseet: «Munchs reise til Roma»
Hør Lasse Jacobsen fortelle om Munchs reise her.
DigitaltMuseum byr også på konsertopplevelser av det sjeldne. Her finner du for eksempel en fotoserie fra da Dagbladets fotograf Johan Brun reiste til København for å se The Beatles, 4. juni 1964. Fotografiene er publisert av Norsk folkemuseum.
Norsk Folkemuseum: «The Beatles kom aldri til Norge…»
Se bildene her.
Dersom du savner fjellet litt ekstra i påsken, kan du, ved hjelp av Árran lulesamisk senter, bli med til det skogløse Vedfjellet. Få innblikk i gamle arkiver, stedsnavnpolitikk fra begynnelsen av 1900-tallet og hør historien om hvordan Vedfjellet fikk sitt navn.
Árran Lulesamisk senter: «Det skogløse vedfjellet»
Lytt til historien om Vedfjellet her.
Gjennom DigitaltMuseum kan du også få en kunstreise i historien. Utforsk Nordvest-Svalbard og opplev dagliglivet på Gråhuken gjennom Christiane Ritters akvareller. Artikkelen «Akvarellene etter Christiane Ritter» er ført i pennen av Herdis Lien, og gir leseren innblikk i hvem Christiane Ritters var, og hva hun gjorde på Svalbard vinteren 1934–35. Akvarellene ble tilsendt Svalbard Museum i 2018, av Karin Ritters, Christiane Ritters datter.
Svalbard Museum: «Akvarellene etter Christiane Ritter»
Les historien og se akvarellene her.
En påskekrim fra arkivet
Det er ikke påskeferie uten en god påskekrim. Dersom du ønsker å lese en krim fra virkeligheten, kan museenes arkiver være noe for deg. Opp gjennom årene har flere grusomme historier forferdet den norske befolkningen. Museene har arkivert flere av disse, og noen av de ligger tilgjengelig i DigitaltMuseum.
«Jeg en vise vil nedskrive om et mord i Nord-Odal. Om den morder kan man sige at han var som han var gal».
Dette er første vers i sangen om mordet på Signe Mellem. Knut Ola B. Storbråten forteller at hun ble drept i Mo sogn og Knapper, i 1920. Drapet rystet en hel lokalbefolkning. Avisene skrev detaljerte saker om hendelsesforløpet før, under og etter drapet, og ikke minst om hvem som utførte den grusomme handlingen. Hele sangen og historien om drapet kan du lese her.
Anno – Museene i Hedmark: «Mordet på Signe Mellem 1. mars 1920»
Les hele sangen og historien om drapet her.
«[…]Det skjedde natten kl. mellom 1a2 seet paa Gaden, da Han fra Chrysties Huus vilde gaaet til sit hjem, – overfalt med Dolk bakfra saaledes bleven gjennomstungen»
Eileen Jahren Eriksen ved Moss by- og industrimuseum formidler også en historie om et drap fra virkeligheten. I artikkelen «Der ligger foreldrene og sover, og her ligger deres sønn myrdet», kan man lese om et mord som skjedde på åpen gate i Moss i 1753.
Moss by- og Industrimuseum: «Der ligger foreldrene og sover, og her ligger deres sønn myrdet»
Les om drapet som rystet borgerskapet i Moss her.
Forsidefoto: Snø, Kvinne, Skitur. Foto: Leif Ørnelund, Leif/ Oslo Museum