(Foreløpige titler)
Tilbake til siden med informasjon og program…
Plenumssesjoner
- Samling og samvittighet: bærekraftig samlingsutvikling i museene
- Nav eller kompass: Museene som styringsinstrumenter
Samling og samvittighet: bærekraftig samlingsutvikling i museene
Museene forvalter store og stadig voksende samlinger. Hvordan vil en bærekraftig samlingsutvikling se ut i framtida? Hvilke historier skal vi ta vare på og hvem skal medvirke? Hva kan avhendes og hvem skal ta avgjørelsene? Hvordan kan museene samarbeide og samhandle om samlingsutvikling? Hvordan skal vi prioritere, og hva skal være våre kjernesamlinger?
Samlingstilvekst er ressurskrevende og mange museer opplever å ha et etterslep på registrering og digitalisering. Samtidig er museene nødt til å utvide sine samlinger for å dokumentere møte dagens og framtidas kulturer. Vil etterslep og samlingshull også være en framtidig normaltilstand?
Nav eller kompass: Museene som styringsinstrumenter
Regionreeformen tydeliggjør museenes betydning og rolle som styringsinstrumenter – museene skal brukes for å oppnå bestemte politiske mål. Vi forventes å bidra til regional utvikling både kulturelt og samfunnsmessig. Dette er en utvidelse av allerede omfattende politiske krav til museene, som forventes å være tydelige på og fylle sin samfunnsrolle.
Noen slike forventninger har i løpet av de siste tiår kommet til å bli tatt for gitt, de har nærmest har blitt en del av museenes eksistensberettigelse – som for eksempel inkludering, mangfold, demokrati. Andre oppleves som mer kontroversielle, som for eksempel fokus på turisme og næringsutvikling. At museene er politiske styringsinstrumenter er ikke nødvendigvis kontroversielt eller galt i seg selv, men det krever bevissthet og refleksjon om hvilke mål og hvilke samfunnsmessige funksjoner museene strekker seg mot.
Hvordan skal museene manøvrere mellom ulike politiske forventninger? Hvor går grensen mellom rettmessige og utidige politiske krav? Slike spørsmål er særlig relevante for museumsledelse, hvordan skal man sikre en ledelse som er tydelig i sine prioriteringer og strategier, og hvordan kan man balansere utforming av samfunnsrolle med kryssende politiske forventninger? Bør musene bli tydeligere på hvordan de prioriterer, på hvordan de skal la seg bruke politisk og samfunnsmessig?
Parallelle sesjoner
- Menneske og natur / Tar mennesket rotta på naturen?
- Mobilitet, migrasjon og nye lokale fortellinger
- Store museumsgjenstander og framtida / Exit for store museumsgjenstander
- Finnes det noen museumsbygg om 100 år? / Framtidas museumsbygninger
- Store museumsgjenstander og framtida / Exit for store museumsgjenstander
- Å tenke to tanker samtidig: framtidas museumsforskning
- Hvem og hva skal museene være for hvem? / Deltakelse, medskaping og engasjement
1. Menneske og natur/Tar mennesket rotta på naturen?
Global oppvarming, klimaendring og miljøforurensning har ført til nye forståelser av og omgang med natur. Natur har vært et sted vi har hentet ressurser fra, et sted for rekreasjon, og et sted vi forankrer identitet. I sterk kontrast fremstår framtidas natur som ødelagt, som noe vi må ta ansvar for, vise omsorg og forsøke å redde. I museenes samlinger finnes mange gjenstander som kan fortelle om menneskers samhandling med og forståelser av natur gjennom tidene. Hvordan kan vi forbinde disse med nyere forståelser av natur, i innsamling og formidling? Hva kan museer gjøre for å fremme refleksjon og handling blant dagens og fremtidens publikum? Tverrfaglighet fremheves ofte som nødvendig i møte med slike utfordringer, hva slags samarbeidsmodeller kan museene bidra til?
2. Mobilitet, migrasjon og nye lokale fortellinger
Økt global geografisk mobilitet og migrasjon gir museene nye utfordringer som samlings- og fortellingsskapere. Hvilke strategier for innsamling og hva slags fortellinger om bevegelse og forflytning kan museene drive med i framtida? Størstedelen av norske museumssamlinger speiler en tradisjonell og etnisk norsk kultur, men det finnes mange fortellinger om bevegelse i dem. Hvordan kan disse brukes i møte med dagens og framtidas økte migrasjon? Mens migrasjon er et globalt fenomen og en internasjonal utfordring, møter museene også forventninger om å bevare og formidle det genuint lokale. Regionreformen kan dessuten medføre et økt press på museene om å styrke lokal og regional identitet og historie. Hvordan skal museene skape nye samlinger, nye fortellinger som kobler det lokale med det globale?
3. Store museumsgjenstander og framtida / Exit for store museumsgjenstander
- I museenes samlingsforvaltning knytter det seg særlige utfordringer til store gjenstander. Teknisk-industrielle kulturminner, kulturhistoriske bygninger, større kunstobjekter og store naturhistoriske eksemplarer tar plass på mange måter og de er visuelt slående. Størrelsen gjør dem ofte ressurskrevende å forvalte, samtidig som størrelsen gjør dem viktige og narrativt tydelige i formidlingssammenheng. Sesjonen vil samle innlegg som problematiserer tingenes størrelse: hvordan skal vi forvalte dem i framtida, hvilket potensial har de for kunnskapsutvikling og for formidling?
4. Finnes det noen museumsbygg om 100 år? / Framtidas museumsbygninger
Hva betyr bygninger for museumsdrift, formidling og samlingsforvaltning? De senere år har kultur- og museumsbygg hatt høy prioritet, men med strammere kulturbudsjetter kan dette endre seg. Hvordan kan museene få til en bærekraftig bevaring/forvaltning, og hvordan ser framtidas magasinbygninger ut? Klimaforandringer og nye skadedyr har blitt en trussel for bevaring, hvordan skal museene møte slike utfordringer? Bygningen er også avgjørende for formidling og administrativ drift, hvordan kan ulike hensyn ivaretas i framtidas museumsbygninger?
5. Å tenke to tanker samtidig: framtidas museumsforskning
Hvilke forventninger vil framtidas publikum ha til museene, og på hvilke arenaer og med hvilke formidlingsgrep kan vi best møte dem? Ingen andre forskningsinstitusjoner i samfunnet har en tilsvarende direkte formidlingskanal ut til brede lag av befolkningen, til skolelever og til grupper som omfattes av satsninger på inkludering og involvering. Dagens politiske signaler er tydelige på formidlingens høye prioritet, hvordan skal museene opprettholde sin samfunnsmessig viktige posisjon, og hvilke tilpasninger må vi foreta for å være gode formidlere også i framtida?
Et tradisjonelt musealt hierarki trekker ofte grenser mellom de vitenskapelig ansatte som står for formidlingens innhold/grunnlag og formidlerne som møter publikum. Bør disse grensene utfordres eller oppheves? Hvordan kan formidleres kompetanse og innflytelse i utstillingsproduksjon styrkes og utnyttes best mulig? Hvordan kan forskning og formidling knyttes tettere sammen?
6. Hvem og hva skal museene være for hvem? / Deltakelse, medskaping og engasjement
Deltakelse og involvering har blitt en viktig del av museene samfunnsrolle. Hvordan håndterer museene sin egen profesjonalitet og ekspertise når retten til å definere samlingers innhold blir gitt til grupper utenfor museet? Demokratisering av kunnskap og kulturarv er viktige verdier i vår tid, vil det fortsatt være slik i framtiden? Hvem er det som skal få retten til å definere samlingers og utstillingers innhold, og hva slags kulturarv blir resultatet når nye grupper involveres i museene? Når noen får retten til å delta, fører det til at andre perspektiv ekskluderes? En skillelinje mellom majoritet og tidligere ekskluderte minoriteter og grupper har lenge dominert diskusjoner om deltakelse i museene, kan det tenkes andre måter å begrunne deltakelse på?
