De tre nominerte museene til prisen årets museum 2022 er Kvinnemuseet, Valdresmusea og Sør-Troms Museum. Vinneren vil kåres under Det nasjonale museumsmøtet «Mangfoldig bærekraft» i Porsgrunn-Skien 6. april. Det er kulturminister Anette Trettebergstuen som skal dele ut prisen.
De tre kandidatene til årets pris har det til felles at de er genuint opptatt av å utøve sin samfunnsrolle og arbeide med viktige grupper og sentrale tema i sine nærområdet, understreker juryen for Årets museum 2022. Den består av Grunde Almeland, juryleder og leder av Stortingets Familie- og kulturkomite, Lene Høst-Madsen, museumsdirektør Museum Skanderborg og Mode Steinkjer, kulturredaktør i Dagsavisen.
– Det å bli nominert til prisen Årets museum er i seg selv en anerkjennelse av at museet arbeider godt og holder høy kvalitet, sier juryleder Grunde Almeland. Juryens begrunnelse presenteres i alfabetisk rekkefølge.
Kvinnemuseet
Kvinnemuseet er en del av Anno museum og ble åpnet i 1995. Kvinnemuseet dokumenterer, forsker på og formidler kvinners liv og virke gjennom historien frem til vår tid.
Kvinnemuseet er et spesialmuseum som arbeider med kvinnehistorie ut fra et aktivistisk perspektiv. Museet er derfor aktivt deltagende i identitetsdebatten og arbeider målrettet for å fortelle kvinnenes historie i tillegg til at museet også arbeider med spørsmål knyttet til kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet. Museet har et tydelig ønske om å ta stilling i en del debatter for å bidra til å skape debatt og diskusjon. Dette gjenspeiler seg også i utstillingene der museet både gir rom til stemmer publikum kanskje ikke kjenner like godt og gir en bedre bakgrunnsforståelse som kan nyansere aktuelle debatter.
Museet spiller en vesentlig rolle nasjonalt og internasjonalt i og med at museet både leder Museumsnettverk for kvinnehistorie og The International Association of Women’s Museums (IAWM). Kvinnemuseet holder til i Dagny Juells barndomshjem Rolighed på Kongsvinger og formidler også hennes historie.
Juryen vil særlig fremheve utstillingen «HYSJ! Fortellinger om abort og seksualitet». Her klarer museet på forbilledlig vis å formidle en meget vanskelig fortelling, og gjør det på en måte som gir rom for diskusjon og forståelse.
Valdresmusea
Valdresmusea er et konsolidert museum for Valdres og består av Valdres Folkemuseum Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger. Valdresmusea driver også Norsk institutt for bunad og folkedrakt og samarbeider med andre aktører om drift av Gardbergfeltet og Stiftelsen Frydenlund. Museets ambisjon et at «Valdresmusea skal bli det fremste museet i landet i arbeidet med levande tradisjonskultur».
Sentralt i Valdresmuseas arbeide er ivaretakelse av materiell og immateriell kunnskap knyttet til ulike deler av den folkeminnekulturen og museet utfører et omfattende arbeid med dette. Særlig innen de fire satsingsområdene; folkemusikk, folkedans og folkemusikkinstrumenter, bunad og folkedrakt og bygningsvern samt støls- og hyttekultur. Museet arbeider også aktivt med å formidle og videreutvikle den immaterielle kunnskapen på flere områder. Et eksempel på dette er hardingfeleproduksjonen hvor man både prøver å gjenskape eldre instrumenter, men også utvikler og forbedrer det. På denne måten blir ivaretakelse av historiske instrumenter grunnlag for et arbeid med å gjøre instrumentene stadig mer aktuelle.
Samtidig klarer museet å formidle historien i et nåtidig perspektiv. Museet arbeider målrettet og profesjonelt med utstillinger, samlingsarbeid og forskning innen satsingsområdene. Museet samarbeider også tett med frivillige organisasjoner, det lokale musikklivet om arrangementer og aktiviteter.
Juryen vil særlig fremheve utstillingen «Fargerike Felleskap – Kvitt Raseri». I denne setter museet den Norske nasjonalisme i et perspektiv som gir grunnlag for ettertanke og diskusjon.
Sør-Troms Museum
Sør-Troms Museum er et konsolidert museum som består av mange og svært forskjellige avdelinger som gir publikum 18 ulike opplevelser. Ambisjonen er at «Vi skal gi flest mulig lyst og anledning til å utforske historien, se våre attraksjoner og ha en historisk dag!».
Museet arbeider mye med formidling utenfor museets lukkede rom og med å nå nye brukergrupper. Formidlingen av krigshistorien Trondenes og utviklingen av middelaldergården på Trondenes er eksempler på dette. I arbeidet med middelaldergården har historisk autentisitet i formidling og i bruk av byggeteknikk og håndverk hatt høy prioritert. Gjennom arbeidet har man utviklet omfattende kompetanse innen bygningsvern i tett samarbeid med NTNUs bachelorstudium i tradisjonelt bygghåndverk. Museet er lokal læringsarena for NTNU og har også samarbeidet med frivillige i Fortidsminneforeningen.
Museet samarbeider med skolene om å utdanne unge i seilas og drift av Anna Rogde gjennom prosjektet «Ungt Blod». Møtet med fire av de unge som har deltatt i prosjektet og deres lærere understreket betydningen av prosjektet både for ungdommene og deres vekst samt for utvikling av museets videre arbeid med drift og bevaring av «Anna Rogde».
Juryen vil særlig fremheve Trastad Samlinger og arbeidet med å formidle kulturhistorien knyttet til behandling av psykisk utviklingshemmede. Koblingen mellom fortellingen av beboernes historie og innblikket i kunstens verden og samfunnets snevre rammer for hva man trodde utviklingshemmede kunne få til er viktig. Nasjonalt senter for Outsider Art arbeider for å bryte ned barrierer og bidra til et mer mangfoldig og inkluderende kunst- og kulturliv i Norge.
———————
Kontaktpersoner:
Juryleder Grunde Almeland; 932 36 043
generalsekretær Liv Ramskjær; 924 27 878