En læreplan er viktig ikke bare for skolen, men for hele samfunnet. Gjennom læreplanverket blir det gitt et løfte til samfunnet om hva vi kan forvente at barn får ut av grunnopplæringen. Politikere, arbeidsgivere, interesserte borgere, lærere, foreldre og barn selv kan lese om hva som er skolens formål og skolens ansvar. En læreplan forplikter, den viser alle som vil lese den hva ambisjonene for norsk skole er – både når det gjelder konkrete kompetansemål for enkeltfag og mer overordnede verdier og prinsipper for opplæringen. Det er nettopp derfor det å lage nye læreplaner engasjerer så bredt, noe vi kan se både i alle kronikkene og debattene om læreplanene til enhver tid, men også i den enorme mengden høringssvar fra en rekke ulike instanser som ble sendt inn både til utformingen av overordnet del, og i forbindelse med fagplanene (Udir, 2018). Planen er også en ordre, da den eksplisitt pålegger skolen en rekke oppgaver som skal utføres av skoleledelsen og lærerne. Et hovedpoeng i denne korte teksten er at skolene trenger hjelp fra dere i å løse det store samfunnsmandatet de har.
Den nye læreplanen, Fagfornyelsen, er en ambisiøs plan. Den sier noe om både hvilke verdier som skal prege opplæringen, noe om hva som er formålene med de ulike fagene og noe om hva slags kompetanser elevene skal ha utviklet på ulike trinn i ulike fag. I overordnet del av planen blir det utdypet hva slags verdier og prinsipper som skal gjelde i norsk skole. Hvis du går inn i overordnet del kan du lese mer om hvordan skolen forholder seg til menneskeverdet (1.1), identitet og kulturelt mangfold (1.2), kritisk tenkning og etisk bevissthet (1.3), skaperglede, engasjement og utforskertrang (1.4), respekt for naturen og miljøbevissthet (1.5) og demokrati i medvirkning (1.6). For å virkelig synliggjøre hvordan museenes formidling samsvarer med flere av disse verdiene – og bidrar til å levendeggjøre dem sammen med elevene som besøker dere, kan det være lurt å henvise direkte til noen av løftene som blir gitt i læreplanens overordnede del. I del 1.4 står det for eksempel dette, som kan være svært relevant får dere å fremheve
«Kunst og kultur omfatter mange skapende og kreative fagområder, som påvirker både våre fysiske omgivelser og samfunnsutviklingen. Vår estetiske sans utvikles i møte med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til å løfte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har også betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen»
Et variert spekter av kulturuttrykk er ikke noe elevene møter gjennom lærebøker eller digitale ressurser alene – og dette er et godt eksempel på at overordet del av læreplanen legger opp til et bredt samarbeid mellom skolene og dere som forvalter et spekter av kulturuttrykk.
I fagene er det flere viktige endringer. Den ene er knyttet til hva vi legger i begrepet kompetanse? Når mener vi at en elev har kompetanse i dagens skole? Det er et svært bredt og ambisiøst kompetansebegrep som ligger til grunn for kompetansemålene i de ulike fagene og for arbeidet med tverrfaglige temaer:
«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning».
Det er flere ting vi kan merke oss med dette kompetansebegrepet. For det første går det utover det mange nok forbinder med læring og skole: kunnskaper. Kunnskaper om for eksempel hva et primtall er, sentrale historiske hendelser, bakgrunnen for at vi har to målformer i Norge eller hva fotosyntese er, er selvfølgelig en del av det elevene skal lære på skolen – dette skal de kunne. Men kunnskapene skal alltid sees i sammenheng med ferdigheter, som å lage og vurdere i matematikk, beskrive og reflektere i engelsk, å drøfte i mat og helse, eller å utforske i norsk, for å nevne noe. Et annet viktig trekk ved kompetansebegrepet er at det er langsiktig. Det beskriver en kompetanse som kan brukes til å mestre både kjente og ukjente situasjoner, noe som forutsetter at elevene evner å overføre det de lærer fra en situasjon til en annen. Kompetansebegrepet henger sammen med ambisjonen om mer dybdelæring i norsk skole, altså varig læring utover at en for eksempel pugger ting til en bestemt vurderingssituasjon. Også vektleggingen av tverrfaglighet viser at planene ønsker mer dybde i tilnærmingene til ulikt fagstoff.
Det at elevene i mye større grad enn før skal utforske og reflektere, gir store muligheter for formidling i deres regi, der elevene blir utfordret til å aktivt forholde seg til deres samlinger. Det å ha sett en rekke historiske gjenstander for eksempel, kan være en opplevelse i seg selv, men med de nye læreplanene er det også ambisjoner om at elevene skal kunne utforske det de ser aktivt og gjerne reflektere over ulike problemstillinger knyttet til det de har sett eller gjort.
Det er mange nye muligheter for formidling fra medlemmer i Norges Museumsforbund i de nye læreplanene. Det kan være lurt å sette seg inn i hva som er definert som formålene med de ulike fagene, og hva som fremheves i den overordnet del, slik at dere også selv kan tydeliggjøre på hvilke måter dere er med på å bidra til å nå fagfornyelsens ambisiøse faglige og kulturelle mål!