Ny revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Stortinget har ferdigbehandlet regjeringens reviderte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, Meld. St. 4 (2018–2019), og de videre føringene for Kunnskapsdepartementets arbeid med forskning og høyere utdanning er lagt. Langtidsplanens tre overordnede mål er å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne, sikre et bærekraftig veldferdssamfunn i møte med store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. I tillegg er det ønske om langsiktige prioriteringer der Norge allerede har konkurransefortrinn. Det er innen hav, klima, miljø og miljøvennlig energi og muliggjørende og industrielle teknologier.
Kunnskapsdepartementet har også ambisjoner om et trygt og inkluderende Norge, gjennom økt forskning knyttet til samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Departementet vil også trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som kan fornye, forbedre og effektivisere offentlig sektor og bidra til bedre tjenester og tiltak for befolkningen. Langtidsplanen bekrefter at «De fleste av utfordringene vi står overfor, har utgangspunkt i menneskelige handlinger», et gjenkjennelig utgangspunkt for museene.
Langtidsplanen understreker selv at Jeløya-plattformen har varslet en styrket forsknings- og formidlingskompetanse i museene. Fokuset rettes raskt videre over til sikring og bevaring av universitetsmuseenes unike samlinger, og derunder digital tilgjengeliggjøring av samlingene og gode rutiner og beredskap. I den sammenhengen er det positivt å se satsningen på rehabiliteringer og nybygg av universitetsmuseene og at sikring og bevaring av samlingene har høy prioritet. Ikke minst Vikingtidsmuseet på Bygdøy.
Opprustning av universitetsmuseenes bygningsmasse er viktig, men hvor er det varslede forskningsløftet i museene? De aller fleste museene er underlagt Kulturdepartementet, noen under andre departementer, og Kunnskapsdepartementet har kun budsjett- og forvaltningsmessig ansvar for universitetsmuseene. Museumsforbundet forventer en større innlemming av museenes rolle i langtidsplanens overordnede mål og langsiktige prioriteringer for forskning, slik Humaniora-meldingen, Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge, antyder.
Hvordan få flere museer akkreditert som forskningsinstitusjoner? I museumsmeldingen, St.meld. 49 (2008–2009) Framtidas museum – forvaltning, forskning, formidling, fornying, ble det understreket at forskning er et av museenes fire hovedmål. Forskning ble omtalt som et nødvendig faglig grunnlag for museenes innsamlingsarbeid, dokumentasjon og formidling, og økt forskningssamarbeid i museumsnettverket og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren var ønskelig. Museene har ofte vært avhengig av samarbeid med UH-sektoren for å få tilgang til forskningsmidler. Museene har alltid hatt en unik nærhet til kildene og utgjør en viktig forskningsinfrastruktur for forskere i og utenfor museene. Er det ikke nå også på tide med et forskningsløft i, og mellom museene?
For å nå opp til Kunnskapsdepartementets ambisiøse verdensledende blikk på forskning, må flere museer akkrediteres som forskningsinstitusjoner for å kunne søke forskningsmidler gjennom Forskningsrådet og andre europeiske forskningsprogrammer. Museene får stadig flere ansatte med forskningskompetanse og vilje til forskning i museene øker, men Kulturrådets museumsundersøkelse 2018 viser at ressursene ikke strekker til. Museumsforbundet har lenge fremlagt ønsket om et eget forskningsprogram for museumssektoren.I dag står Norge for 1 % av forskningen på verdensbasis, spesielt knyttet til satsningsområdene marin forskning og klimaforskning. Forskningen skal styrkes med mer internasjonalt samarbeid, moderne vitenskapelig utstyr og fasiliteter og økt mangfold med tanke på kjønnsbalanse og forskerkandidater med innvandrerbakgrunn. Betydningen av humanistisk forskning trekkes frem som viktig for å forstå den kulturelle konteksten realister og teknologer jobber mot. Den er et verktøy for vurderinger av etiske og samfunnsmessige problemstillinger og konsekvenser. Bred samfunnskontakt er museenes styrke, og de er sentrale møteplasser der humanioras aktiviteter utspiller seg daglig. Som Langtidsplanen selv vektlegger, preges verdensbildet av store og uventede endringer. Museene er spesialister på å forstå og fortolke kulturendringer i samfunnet, på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer.
Museene har fått en vesentlig utvidet samfunnsrolle de siste tiårene og møter mange av de samme forventningene Kunnskapsdepartementet knytter til et bærekraftig velferdssamfunn. Det forventes at museene gjenspeiler et reelt verdensbilde, med rom for kritiske spørsmål og debatt. Museet skal også bidra til et trygt og inkluderende Norge og har behov for økt forskning for samhørighet i en globalisert verden. Det forventes høy innovasjonsevne av museene med mindre offentlig støtte, større forventninger om private finansieringer og sponsoravtaler, og økt kulturturisme og opplevelsesnæring. For å tilfredsstille disse kravene trenger museene ny viten og må styrkes som forskningsinstitusjoner. Museenes relevans bør utnyttes innen inkludering, integrering og styrking av demokratiet, i tillegg til klima, miljø og bærekraft. Mye av kunnskapsoppbyggingen i museene faller utenfor kartleggingen av humanistisk forskning, og museenes samfunnseffekt kunne vært bedre utnyttet.
Museumsforbundet er kjent med forskningspolitikkens sektorprinsipp, men siden det overordnede forskningsansvaret ligger i Kunnskapsdepartementet, må vi minne om museene som gode arenaer for samarbeid. Vi ønsker at forskning i museene ses i et helhetlig perspektiv, på tvers av departementstilhørighet, og oppfordrer til en samlet statlig dialog og forskningspolitikk.
Museumsforbundet utarbeidet i 2018 et forslag til forskningsprogram med aktuelle og relevante problemstillinger som vi ønsker skal styres via Forskningsrådet. Les forslaget her.
Forsidefoto: Caroline Hernandez via Unsplash
