Kulturdepartementet la i april 2017 frem et forslag til endring og modernisering av åndsverkloven, som vil erstatte gjeldende lov fra 1961. Bakgrunnen for forslaget er teknologiske endringer i samfunnet og en ønsket styrking av posisjonen til skapende og utøvende kunstnere, i tillegg til at nåværende åndsverklov virker utilgjengelig. Forslaget til paragraf 71 om overdragelse av rettigheter fra utøver til arbeidsgiver i forbindelse med bestillingsverk, ble etter kraftig motstand fra kunstnere og rettighetsorganisasjoner forkastet av Stortinget.
Hovedtrekkene i det nye forslaget skal gi skapende og utøvende kunstnere bedre forutsetninger for å leve av sin skapende virksomhet. Forslaget legger også til rette for investering i kreativt innhold og at forbrukerne kan få bedre tjenester. Norges museumsforbund snakket på vegne av museene i Norge da vi i går 5. februar var på høring i Stortinget vedrørende den nye åndsverkloven. Gjennom ulike føringer for museumssektoren, er digital tilgang til kulturarven et av flere mål. Å kunne oppsøke og se museumsgjenstander uten å være tilstede fysisk, mener vi er en viktig del av museenes mandat og mål om tilgjengelighet.
Det finnes i dag for eksempel ikke avtalelisenser som kan sikre økt digitalisering og frislipp av museenes fotosamlinger – også det materialet som er innenfor vernetiden. Flere undersøkelser, også av europeiske formidlingsbaser, viser at yngre kunst- og fotomateriale fra museenes samlinger er underrepresentert. Uten gode heldekkende avtalelisenser, som gjør rettighetsavklaring enkelt å forholde seg til og lite ressurskrevende, vil nyere materiale, særlig innen foto og kunst, fortsatt bli underrepresentert i formidlingen.
Liv Ramskjær, Notat til høring om ny åndsverklov i familie- og kulturkomiteen den 5.2.2018
Museenes samlinger består av flerfoldige gjenstander av ulik kunstnerisk form hvis tilstand varierer, noe som medfører økt tidsbruk og kostnader ved digitalisering av museenes samlinger sammenliknet med digitalisering av nærliggende bransjes samlinger. Gode avtalelisenser vil derfor essensielt, og vil også kunne gi inntekter til kunstnere. Dette belyser problemstillinger og utfordringer rundt vernetiden av verk i samlingene både i og utenfor vernetidens grenser. Museumsforbundet mener det er behov for en tydeliggjøring av hvordan museene (og arkiv og bibliotek) skal håndtere vernetidsbestemmelser for materiale med ukjent opphav slik at det blir praktisk mulig å formidle denne delen av kulturarven.
Les høringsuttalelsen og Museumsforbundets forslag til Stortinget i sin helhet her.
