Kulturrådets museumsundersøkelse for 2018 kartlegger en offensiv og utviklingsorientert sektor, som står ovenfor reelle utfordringer.
Undersøkelsen er foretatt i dialog med Kulturdepartementet og er ment å bistå som en del av et kunnskapsbidrag til en helhetlig vurdering av museumsreformen. Kulturrådet har, som statlig iverksetter, hatt en aktiv rolle i museumsreformen. Det understrekes likevel at denne undersøkelsen ikke er tenkt som en evaluering av reformen. Målet med undersøkelsen er i hovedsak å gi museene anledning til å gi uttrykk for sin opplevelse av reformperioden, status og fremtidsutfordringer, og samtidig avdekke behov for videre kunnskapsinnhenting.
Forskning, formidling og digitalisering legger det faglige grunnlaget for at museene skal realisere sine mål i den neste 10-årsperioden. Museene ønsker blant annet en kompetanseheving og profesjonalisering av tjenester og infrastruktur. Markedsføring, salg og sponsing er et område som har stort potensiale, og som kan bidra til økte egeninntekter dersom det blir prioritert. Det vil likevel være et begrenset økonomisk handlingsrom flere steder i museumssektoren, noe som skyldes faglig styrking av staben og oppgradering av bygningsmasser. Sektoren vil derfor være avhengig av egeninntekter, også i den neste tiårs-perioden. Museene har ambisjoner om å øke billettinntekter gjennom gruppebesøk, og formidlingsformer som spesialdesignede vandringer og salgskolleksjoner. Flere museer nevner også utfordringer knyttet til etterslep innenfor dokumentasjon og digitalisering av samlingene.
Rapporten vekter alle museene likt uavhengig av størrelse eller antall museer innenfor hvert fylke. Svarene gir ikke et helhetlig bilde av sektoren, og det tas høyde for at grundigere undersøkelser vil gi mer nyansert og detaljert kunnskap. Det er et bredt institusjonsmangfold, og tendensene varierer derfor i stor grad. De minste museene er ikke like berørte av museumsreformen, og har derfor færre resultater av reformen å vise til.
Mer samarbeid og dialog mellom sektorer
Et flertall av museene mener at museumsreformen har styrket institusjonene både organisatorisk, økonomisk og faglig. Til tross for at flere museer melder om utfordringer rundt interessekonflikter mellom gamle og nye strukturer, mener et flertall av museene at samarbeid mellom museer og kommune har blitt styrket både internt og eksternt. Noen museer opplever utfordringer med eierstrukturer, og ønsker at staten gir tydeligere signaler innenfor dette feltet. Det kommer også frem i undersøkelsen at flere museer ønsker en bedre koordinering mellom offentlig aktør og forvaltningsnivåer.
Museenes viktigste samarbeidspartnere er kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører. Av totalt 55 museer var det 38 som svarte at de har svært god eller god dialog med kommunen, mens 14 museer sier at dialogen med kommuner er mindre god. Dialogen varierer fra kommune til kommune, og det er større forskjeller i samarbeid mellom museum og kommune innenfor eierskap, driftstilskudd, dialog og engasjement. Kommunene har varierende faglige forutsetninger for samarbeid og dialog med museene. Flere museer melder om variert interesse for samarbeid med museene, mens noen mener at kommunen viser stor interesse og evne til å bidra faglig innenfor museumsfeltet. Kommunen og museene samarbeider mest om Den kulturelle skolesekken og annet undervisningsrelatert opplegg. Det er en varierende dialog mellom flere av museer og kommuner, der det rapporteres om til dels personavhengig respons og interessebasert kommunikasjon fra kommunens side. Noen museer opplever en drakamp om ressurser, og etterspør en bedre samforståelse av kommunenes bidrag til museet. Noen museer ønsker et enda bedre samarbeid med fylkeskommuner om Den kulturelle skolesekken.
I undersøkelsen sier 40 av 55 museer at de har god dialog med staten. Mange museer sier at de har hatt dialog med Kulturdepartementet både administrativt og politisk, og det anses som positivt at sektoren kan komme med innspill gjennom kulturmeldingen og regions reformen. Noen museer opplever at kontakten med kulturrådet og kulturdepartementet preges av geografisk forskjellsbehandling.
Det er positivt å se at museene bistår hverandre. Sammen med kommuner og fylkeskommuner er «andre museer» en av museenes viktigste samarbeidspartnere.
God formidlingskompetanse, men mangel på ressurser
Mange museer knytter manglende, eller ikke tilstrekkelige, formidlingstilbud til mangel på ressurser innenfor formidling. Over 60% oppgir at de mangler tilstrekkelig med ressurser eller fasiliteter til å opprettholde et godt formidlingstilbud til sitt publikum. Museene etterspør en utvikling av tilgjengelige fasiliteter. Museene oppfordres til å søke prosjektmidler, men en økt avhengighet av prosjektmidler kan føre til en begrensning av museenes frihet og fleksibilitet. Å søke prosjektmidler har også flere praktiske utfordringer som gjør det vanskelig for enkelte museer å søke midler til selvstendige prosjekter. Blant annet melder noen museer at det ofte blir utlyst midler til spesifikke prosjekter, noe som gjør at museene må tilpasse tema og vinkling for å kunne motta støtte. Over 90% av museene i undersøkelsen anser imidlertid egen formidlingskompetanse som god.
Flere museer påpeker at utviklingstiltak må finansieres av egeninntekter og prosjektmidler. En stor det av endringene i bruk av ressurser har gått til administrasjon og kostnader tilknyttet konsolideringsprosesser. Flere museer trekker frem økte pensjonskostnader som en økonomisk utfordring, mens økte lønnsutgifter knyttes til nyansettelser eller kompetanseheving i museenes ulike avdelinger.
Behov for mer forskningsressurser
Det er et ønske fra flere museer at forskjellige regionale og nasjonale tiltak blir gjort for å øke tilgangen til forskningsmidler. I alt 81% av museene svarer at de har for dårlig tilgang til forskningsressurser. Flere skriver at de må omdisponere penger innad i virksomheten dersom de skal ha mulighet til å arbeide med forskning. Museene opplever også et behov for å styrke egen kompetanse innenfor forskning. Mens 54% av museene opplever å ha en god tilgang til kompetanse, mener 47% av museene det motsatte. Det fremkommer en viss uenighet i oppfatningen om hva forskning i museer skal være, noe som påvirker museenes arbeid. Flere museer ønsker en forskning nærmere tilknyttet museumspraksisen. Andre mener derimot at en mer praksisnær forskningsmetode vil svekke museumsforskningens betydning.
Behov for oppgradering av museumsbyggene
I undersøkelsen kommer det frem at det er behov for en bedre tilrettelegging av universell utforming, sikringstiltak og digital tilrettelegging. Selv om flere av museene oppgir å være fornøyde med dagens situasjon, er det likevel behov for vedlikeholdsarbeid av den universelle utformingen flere steder. Det er behov for både en oppgradering av eksisterende bygningsmasse, og en forbedring av formidlings- og magasinfasiliteter. Under oppgradering nevnes alle typer publikumsfasiliteter, som undervisningsrom, resepsjonsområde, toaletter, kafé, butikk, heis og digital tilrettelegging. Mange museer foreslår en samlokalisering med andre kulturaktører, fellestjenester, fellesmagasiner og tilskuddsordninger.
Bedre tilskudd til bygningsvern
Flere museer beskriver vern av bygninger som et forsømt felt, som burde fått mer oppmerksomhet. Det er 63% av museene som opplever å ha bygningsvern godt forankret i museets planer og strategier. Likevel er over 900 museumsbygg i svært dårlig forfatning. Det er derfor behov for bedre oversikt over bygningsmassene, slik at det enklere kan tilrettelegges for systematisk vedlikehold og restaurering. Mange museer ønsker bedre koordinering mellom museumssektoren og kulturminnevernet. Det er et ønske om flere muligheter til å søke midler til bygningsvern. Noen av museene foreslår at de bør kunne kvalifisere til å søke tilskudd fra Kulturminnevernfondet og riksantikvarens minneprogram.
Større nasjonal kompetanseheving i samlingsforvaltningen
Det mangler ressurser og fasiliteter til å opprettholde og forvalte museenes samlinger. Flere av museene mangler oversikt over egne samlinger og har derfor store etterslep. Bedre oversikt kan bidra til et styrket grunnlag for strategisk og planmessig arbeid for å ivareta museumsmaterialer. Til tross for at noen museer opplever god kompetanse rundt samlingsforvaltningen, ønsker 20 av museene å påpeke viktigheten av landsdekkende standarder. Flere mener at det trengs en nasjonal kompetanseheving, og at samordning og nettverksarbeid er viktig på nasjonalt nivå.
Digitalisering – tilfredsstillende, men tydeligere retningslinjer
Museene vurderer egen digitalkompetanse som tilfredsstillende. Likevel ønsker flere museer både lokale, regionale og nasjonale tiltak for kompetanseheving og rekruttering. Museenes ressurstilgang vurderes til ikke tilfredsstillende, noe museene reflekterer over i deres forslag til forbedrende tiltak. Flere museer ønsker at regionene kan bidra med både samarbeid og økonomiske ressurser. Det er også et ønske om standardisering og mer aktiv veiledning på nasjonalt nivå. Noen museer vektlegger en standardisert nasjonal infrastruktur, og ønsker en videreutvikling av verktøy for digitalisering. På spørsmål om i hvilken grad rettigheter kan være et hinder for tilrettelegging av materiale, svarer om lag 45% av museene at rettighetsspørsmål utgjør en hindring. Museene trekker blant annet fremopphavsrettslige problemer og manglende kvalitet på bildematerialer som utfordringer som kan hindre tilgjengeliggjøring. Flere museer sier at de ikke vil bidra til en kaotisk digital tilgjengeliggjøring av nyere materiale. Noen museer ønsker tydeligere retningslinjer for hva som skal digitaliseres. Flere museer nevner også at digitalisering bør sees på som en del av den generelle samlingsforvaltningen, men dette krever flere signaler og tiltak fra både regionale og statlige aktører. Mer tilgjengeliggjøring bidrar til flere forespørsler fra publikum, men mangel på personale gjør det utfordrende å møte disse behovene i tilstrekkelig grad.
Ulikt syn på museenes samfunnsrolle
Det er en stor variasjon på hvordan de forskjellige museene arbeider med egen samfunnsrolle. Noen museer ser på det museumsfaglige arbeidet som essensen i samfunnsrollen. Andre museer arbeider ut fra et ønske om en samfunnsrolle bygget på aktualitet, relevans og kritisk refleksjon. Flere reflekterer rundt en mulig konflikt mellom inntjening og museenes rolle. For noen er samfunnsrollen integrert i virksomheten. Av museene i Kulturrådets undersøkelse svarte 80% at museenes samfunnsrolle er godt forankret i museenes planer. Flere oppgir også at samarbeid med eksterne aktører kan bidra til at museene kan fylle sin samfunnsrolle.
Forsidefoto: Alicia Steels via Unsplash
