Kulturrådets vurderinger av museene i 2017: En omfattende rapport som tar for seg museenes hovedutfordringer innenfor områdene formidling, forvaltning og forskning.
Et mål med undersøkelsen er at den skal kunne brukes som et verktøy for de ansatte i museene og deres beslutningstakere. I undersøkelsen blir 82 museer evaluert ut fra deres individuelle forutsetninger, og ut fra egne strategier og målsettinger. Siden det er stor variasjon i størrelse og omfang hos de ulike museene, er vurderingene blitt gjort ut fra hva slags kvalitet som kan forventes av hvert enkelt museums gitte ressurser. Det er budsjettsøknadene for 2017 som ligger til grunn for vurderingen.
Rapporten viser at utviklingen innen museenes samlingsforvaltning på mange områder går i en positiv retning. Flere av museene har planverk for samlingsforvaltningen, og innsamlingen er stort sett moderat og samsvarer med de målsettinger som er satt på individuelt plan. Økt digitalisering har gitt museene bedre oversikt over eget materiale. Høyere besøkstall viser også at enkelte museer arbeider flittig for å nå ut med sine arbeider. Rapporten viser at flere museer har et større fokus på formidling til egne målgrupper, og de ønsker også å dele egne funn med andre instanser, som for eksempel NKR. Kulturrådet mener museene bør arbeide mer strukturert med refleksjon og planlegging rundt formidlingskanaler, besøkstall og målgrupper. Rapporten viser noe variasjon i prioriteringene rundt dette.
Til tross for at det ved flere museer rapporteres om god oversikt og effektive løsninger, er det likevel noen etterslep. Kulturrådet trekker spesielt frem seks utfordringer:
- Behov for oppgradering av eldre utstillinger
- Behov for helårs formidlingsbygg der det mangler
- Behov for universell utforming i museenes digitale formidling
- Restanser innen digitalisering og tilgjengeliggjøring
- Manglende magasinkapasitet
- Vedlikeholdsetterslep, spesielt på bygninger
En av hovedutfordringene er oppbevaring og oppgradering av eldre utstillinger, og utvikling av helårs formidlingsbygg der dette mangler. I tillegg trekker Kulturrådet frem manglende, eller uklar rapportering, manglende strategi for forbedringer på områder med restanser, mangelfull oppbevaring og/ eller manglende tilgjengeliggjøring og digitalisering av samlinger. Enkelte museer rapporterer likevel om at det foregår arbeid med forbedringer innenfor flere av disse områdene. Dette gjelder blant annet vedlikehold og bevaring av samlinger, og tilgjengeliggjøring og digitalisering. Likevel er det disse utfordringene Kulturrådet har lagt til grunn når de har valgt å vurdere flere av museene til mindre, eller ikke tilfredsstillende på enkelte punkter.
Et økt fokus på museenes egen forskning er et uttalt ønske fra Kulturrådets side. Rapporten viser at mange av museene har et uutnyttet potensiale som relevante forskningsinstitusjoner, og at det mangler rapportering og forskningsplanlegging innenfor museenes egne forskningsfelt. For at ulik forskning fra de forskjellige museene skal nå frem til omverdenen, må museet selv anerkjenne og tilrettelegge for en formidling av eget forskningsmateriale. Om lag en tredjedel av museene som er omtalt i rapporten hadde manglende rapportering/omtale, og manglet også forskningsplaner og fagfellevurderte publikasjoner.
Forsidefoto: Elisabeth Tønnessen, Museum Stavanger
Museum Stavanger var et av museene som fikk veldig god omtale i Kulturrådets rapport.
