Vi er ikke kakepynt!
«Tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner» er et av Regjeringens overordnede mål i Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og interesser i nord. Forrige stortingsmelding om nordområdepolitikken kom for ni år siden, og mye ser annerledes ut i dag. Det pekes spesielt på en mer krevende geopolitisk situasjon og klimaendringene som påvirker livs- og miljøgrunnlagene i økende grad. Samtidig har den demografiske utviklingen, urbanisering og digitalisering stor betydning. Meldingen gjør rede for nasjonale satsninger, der staten vil tilrettelegge for vekst, og landsdelens ressursmiljøer blir avgjørende for realiseringen av bærekraftig vekst og utvikling.
Ungdommens tale
Denne meldingen har, i tillegg til fylkeskommuner, kommuner, Sametinget og sentrale aktører i næringslivet, organisasjonene og kunnskapsinstitusjonene, hentet sitt kunnskapsgrunnlag fra et eget ungdomspanel. Det har resultert i ungdommens nordområdemelding i form av vedlegget «En nordområdepolitikk for ungdom». 50 nordnorske ungdommer mellom 16 til 28 år og med ulik geografisk tilhørighet og bakgrunn har deltatt.
Ungdomsmeldingen understreker et krav om reell medvirkning i politikken, den gir lite rom for snikk-snakk og den er tydelig på kulturfeltet: «Politikere som ikke satser på kultur, satser ikke på ungdom.» Det er flere ønsker og anbefalinger fra ungdommene som museene i Norge kan tilegne seg og muliggjøre i museets strategi. Det kommer tydelig frem at nordnorsk ungdom ikke kjenner seg igjen i det bildet som legges frem om landsdelen, og de ønsker økt anerkjennelse for Nord-Norge, i hele landet. De opplever å bli glemt og utelatt i det store bildet, noe som svekker ungdommenes nasjonalfølelse.
Det samiske må være en naturlig og selvfølgelig del av norsk kultur, ikke brukes som påklistrede folkloristiske innslag.
Det samiske er de unges identitet, og de vektlegger at kunnskapen om det samiske ikke må mistes. Der har fornorskingspolitikken gjort sitt. Det understrekes at det samiske miljøet er veldig variert og det kan derfor ikke presses inn i et kollektivt perspektiv. Ungdommene forteller at de er stolte av moderne joik, moderne samisk design og at samisk kunst er kult, og de identifiserer seg med samisk kultur over hele Nord-Norge.
Det ønskes viktige fyrtårn for samisk kultur og at nordnorske kunstinstitusjoner forteller om samisk historie, kunst, matlaging, kofte og joik. Ungdommene oppmuntrer til at samiske kultursentre kan lære bort duodji, joik og samisk mat, fordi dette ikke alltid videreføres gjennom slekta på samme måte som før. Det etterlyses også løsninger for å kunne lese samisk digitalt, i app-er og på andre moderne måter. Mye av dette krever både økonomi, kompetanse og politisk satsning.
Når voksne snakker om boattraktivitet, tenker ungdomspanelet kulturhus, i tillegg til idrettshaller, ungdomshus og moderne skoler. Skal Nord-Norge tiltrekke seg de unge, kloke, er det viktig å ha tilbud til å gjøre noe hyggelig på fritiden. Ungdommene ønsker også kultur for å forebygge mobbing, utestengning og hets. De ønsker sterke lokalsamfunn, og trekker frem Tvitbit-modellen som et vellykket eksempel. De unge synes heller ikke at funksjonshemmede blir fulgt godt nok opp i distriktene. Gode møteplasser er viktig der det er lange avstander og mye skal klaffe med ferje og buss. For mer inkluderende kulturaktivitet fremlegges det forslag om å utvikle en elektronisk oversikt over kulturtilbud, utforme et kulturkort som gir rabatt på offentlige kulturtilbud og opprette et eget kulturfond rettet mot ungdom i Nord-Norge. Et velfungerende internett har stor betydning, og ungdommene håper at satsingen på bredbånd i nord videreføres i alle områder.
Måten vi snakker om nord på
Ungdomspanelet sier det er helt tydelig et nasjonalt behov for mer informasjon om Nord-Norge. De ønsker at folk i sør skal vite at Nord-Norge er en «høyteknologisk og utviklet» del av Norge, og ikke et «isøde». De ønsker at lærebøkene skal inneholde mer om nordnorsk kultur og historie, og at tvangsevakueringen og krigsheltene i nord trekkes frem på linje med «Gutta på skauen». Slik kan både ungdommer i nord og sør lære mer om hvor vi kommer fra. Ungdomspanelet ønsker også at grensene mellom sør og nord blir visket ut. Som et grensekryssende folk har mange samiske unge erfaringer med internasjonale samarbeid, også innen kultur. Ungdomspanelet understreker viktigheten av folk-til-folk-samarbeid med nabolandene.
Innen utdanning ønskes det at UiT – Norges arktiske universitet og Nord Universitet, styrker og tilrettelegger for utdanninger mot nordområdene. Ikke alle passer inn i akademia, og det anmodes om fleksible løsninger for utdanning og praksisplasser i nærområder. Fagutdanning er viktig og bedriftene oppfordres til å samarbeide med de unge. Ungdommers innflytelse på arkitektur og design blir trukket frem flere steder i meldingen, og det fremlegges et forslag om at Nordnorsk design- og arkitektursenter kan få støtte til kursing av unge.
Tilbake til voksenavdelingen i Meld. St. 9 (2020–2021)
Ungdomspanelet blir tatt på alvor i nordområdemeldingen, og så langt er den reelle politiske innflytelsen ivaretatt. Regjeringen sier klart og tydelig at kunst- og kulturliv er et grunnleggende samfunnsgode, og understreker hvor viktig den er for de unges fremtid i nord. En uttalt satsning er å sikre attraktive tilbud og styrke kunstnerisk utfoldelse og kreativitet, og det skal tilrettelegges for å skape kultur helt fra amatørnivå til internasjonalt nivå i profesjonelle institusjoner. Nord-Norges rike og varierte kulturliv med profesjonelle aktører for et kulturbevisst publikum, har allerede lagt et grunnlag for at ungdomspanelets meninger kan bli omgjort til praktisk politikk.
