Museumsforbundets program under Arendalsuka 2023

Uthavnene var seilskutetidens servicestasjoner for handelsskip i trafikk mellom Nordsjøen og Østersjøen. I uthavnene kunne de søke tilflukt når vind og strømforhold gjorde seilasen videre vanskelig, og det var handelsskipenes behov for natt- og nødhavner, forsyninger og reparasjoner som gav grunnlag for bosetning i uthavnene. Her fantes også både gjestgiveri og skjenkestuer, hvor skipsmannskapene kunne få noen timers hvile og forpleining. Fra uthavnene gjorde losene en viktig jobb med å lose skuter i havsnød inn til en trygg havn. Da dampskipene tidlig på 1900-tallet utkonkurrerte seilskipene, forsvant også grunnlaget for bosetting i de små havnene ytterst i skjærgården.

I dag ligger uthavnene som perler på en snor langs kysten av Agder. Sammen formidler de en viktig del av Sørlandets rolle i internasjonal sjøfart og internasjonal handel i perioden forut for den industrielle revolusjon. Uthavnene utgjør et særegent kulturmiljø av nasjonal og internasjonal betydning.

I dag har kun et fåtall uthavner fast bosetting. De fleste er mest kjent som rekreasjonsområder for både lokalbefolkning og tilreisende, og både folketall og aktivitet er svært sesongbetont.Mange spørsmål kommer opp og kan diskuteres i forbindelse med utvikling av uthavnene. Hva har uthavnene betydd for landsdelen i et historisk perspektiv? Hvordan kan uthavnenes kulturminner og kulturmiljø være en ressurs i den fremtidige utviklingen av regionen vår? Hvordan kan uthavnene være en kilde til kunnskap og opplevelser? Hvordan kan man utvikle uthavnene sammen med lokalbefolkningen og næringsdrivende? Hvordan kan man tilrettelegge for at uthavnene er tilgjengelige for allmenheten, uten at det medfører for stor slitasje på kulturmiljøet, landskapet og lokalbefolkningen? Hva er god besøksforvaltning i uthavnene? Hvor mye tåler uthavnene? Hvordan vil en mulig UNESCO-status påvirke samfunnsplanleggingen og utviklingen av lokalsamfunnene?

Dag Hunstad innleder om “Uthavnene – kystkulturelt arvesølv” før en panelsamtale om dagens og fremtidens uthavner.

Mange museer ivaretar i dag rullende materiell og museumsbaner. Har rullende materiell det vern og den støtten det trenger for å bevares og formidles til publikum? Hvilke muligheter og utfordringer ligger i lover, forskrifter og dagens muligheter til finansiering? Hvordan vil dette ivaretas gjennom arbeidet med ny kulturmiljølov? Vil Jernbanedirektoratets «Plan for historisk togmateriell – delprosjekt II» løse alle utfordringer?

«Me kan ikkje gå rundt aa vera «museumsgjenstande», uttrykte Hulda Garborg, bunadens mor, som mente bunaden burde være «tidhøveleg». På hvilke måter tilpasses bunaden vår egen samtid? Finnes det aksept for å uttrykke ulike identiteter gjennom bunadbruk ?

Innledende foredrag:

Camilla Rossing, Norsk institutt for bunad og folkedrakt: “Et innlegg om bunad i det flerkulturelle Norge”, basert på artikkelen Headdress and hijab , i boka «Dressing with Purpose».

Trude Eriksen, Museum Stavanger: “Om utstillingen Fra Hulda til hijab, med hovedvekt på informantenes erfaringer med brudd med tradisjoner for bunad og kjønn.”

Ole Aastad Bråten, Valdresmusea: “Erfaringer fra arbeidet med vandreutstillingen Skakke folkedrakter og mottagelsen av denne i sommersesongen 2023.”

Panelsamtale med innlederne og Line Førre Grønstad, Skeivt Arkiv ledet av Maja Musum, Randsfjordmuseet og Nasjonalmuseet (Kurator for Skakke folkedrakter).

14.45-16.30: Omvisning i utstillingen med påfølgende mingling med lett servering.

Arrangementet er knyttet til prosjektet “Stolt og staselig”. Flere arrangementer knyttet til prosjektet er støttet av Kulturrådet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport 1. juni. Rapporten blir oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og alle relevante komiteer. Rapporten handler mye om urett som er begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner og behovet for forsoning. Den er slutten på et utredningsarbeid, men representerer starten på det som skal komme i årene fremover.

Mange museer arbeider med samiske, kvensk og norsk finske samt skogfinsk historie og kultur. De kan bli viktige bidragsytere i forsoningsarbeidet fremover. Hva vil kommisjonens anbefalinger bety for det videre arbeidet i museene? Hvordan kan de bidra som sentrale samfunnsaktører? Norges museumsforbund representerer museer som arbeider med disse gruppene i samfunnet. Vi ønsker derfor å ha en debatt om museenes rolle i forsoningsarbeidet og hva som skal til for å skape forsoning?

Medvirkende