Saernieprieve 1 – Dávvirat Duiskkas – tsïengelen/goevten 2022
Mange har sikkert fått med seg Stortingets bevilgning til det såkalte «Tysklandsprosjektet», et prosjekt for samarbeid og kompetanseoverføring om samiske gjenstander i tyske museer, eller Dávvirat Duiskkas – Gjenstander i Tyskland som det er blitt hetende. Nå er vi i gang!
I løpet av de neste fem årene skal samiske gjenstander i tyske samlinger kartlegges og formidles. Målet er at tyske museer skal få tilført kunnskap og ekspertise, slik at de kan vise sine samlinger for publikum på en bedre måte. Samtidig skal museene i Norge få bedre kunnskap om samiske gjenstander i tyske samlinger. Prosjektet skal blant annet åpne for kunnskapsdeling, formidling av samisk kultur og levesett, samarbeid om utstillinger, produksjon av kopier av gjenstander, digitalisering av samlinger og tilgjengeliggjøring av samlinger internasjonalt. Hensikten er å skape en dypere forståelse for og kunnskap om de samiske gjenstandenes tilblivelse, proveniens, funksjon og betydning, både historisk og i samtiden. KUD har tilrettelagt og finansiert prosjektet, Sametinget er prosjekteier, mens Samisk museumslag er prosjektansvarlig.
Mitt navn er Cathrine Baglo og jeg er leder for prosjektet. Jeg er fra Verdal, men bosatt i Tromsø. Tidligere har jeg jobbet for Sametinget, Norges arktiske universitetsmuseum og Sannhets- og forsoningskommisjonen, og en del av dere kjenner meg fra før. Utstillings- og samlingshistorie har vært sentralt i mitt arbeid og Tyskland har vært et viktig virkeområde. Som prosjektleder kommer jeg til å ha delt arbeidssted mellom Saemien Sïjte – Sørsamisk museum på Snåsa og Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet.
Prosjektleder Cathrine Baglo
En av mine oppgaver vil være å holde folk oppdatert på hva som skjer. Derfor kommer jeg til å sende ut et nyhetsbrev annenhver måned. Brevet vil i første omgang bli sendt til de samiske museene. Etter hvert som kontakten til tyske museer opprettes, vil det være naturlig å involvere dem. Det samme gjelder Ájtte, Siida og museer med samiske samlinger. I tillegg til elektronisk utsending, vil brevene bli lagt på Samisk museumslag sin nettside. Til hjelp i arbeidet har jeg en styringsgruppe på fem personer. Disse består av Birgitta Fossum (Saemien Sijte), Janne Hansen (Sametinget), Jorunn Jernsletten (Tana og Varanger museumssiida), Oddmund Andersen (Samisk museumslag) og Sunneva Sætevik (KUD). I tillegg er Silje Arnekleiv (Den norske ambassaden i Berlin) og Liv Ramskjær (Norges museumsforbund) med i gruppa som observatører.
At nettopp Tyskland gjøres til samarbeidspart for samiske museer er ikke tilfeldig. Ingen andre steder har interessen for samisk kultur vært større. Dette har medført at det finnes nærmere 2000 samiske gjenstander i Tyskland fordelt på 17 museer. Og det finnes helt sikkert flere! Museum Europäischer Kulturen (MEK) i Berlin har den største samlinga på nærmere tusen gjenstander, men Museum Fünf Kontinente (MFK) i München og Museum am Rothenbaum – Kulturen und Künste der Welt (MARKK) i Hamburg, begge har store samlinger. Dávvirat Duiskkas er allerede i gang med det omfattende arbeidet med å oversette MEKs digitale gjenstandsliste til engelsk. Andre gjenstandslister vil bli tilgjengeliggjort etterhvert. I løpet av våren og høsten starter det fysiske kartleggingsarbeidet i Tyskland opp. Kartlegginga i Tyskland vil skje i dialog og samarbeid med de samiske museene. Hvordan arbeidet skal gjennomføres blir nærmere presentert på Det nasjonal museumsmøtet i Porsgrunn/Skien i april. Følg gjerne med oss!
Rett før jul fikk prosjektet kontakt med Lübecker museum gjennom Eeva-Kriistina Nylander. Hansabyen Lübeck har lang tradisjon for kontakt med Norden. Sånn sett er det ikke overraskende at museet har en samling på rundt 90 samiske gjenstander, deriblant en tromme (Nr. 329). Tromma har kommet til museet gjennom samlinga til pastoren Jacob von Melle (1659-1743) og skal være fra Åsele lappmark. Figurene på tromma ble nylig rekonstruert.
Kilde: Nordwärts – Südwärts. Begegnungen zwischen dem Polarkreis und Lübeck. Lars Frühsorge (red.) 2021.
Jïjnjh heelsegh
Cathrine Baglo
