I 2018 er det 100 år siden Museumsforbundets moderorganisasjon Norske Museers Landsforbund ble stiftet. Opprettelsen kom som resultat av at Det norske historikermøte i 1912 “rettet en anmodning til professor A. W. Brøgger og tandlæge A. Sandvig om at tilrettelægge og forberede et møte av museumsfolk til dannelse af en norsk museumsorganisasjon”. Det skulle gå seks år før ideen ble konkretisert. Komiteen ble da supplert med konservator Anders Bugge og hadde sitt første møte på Eidsvoll 12. april 2018. Det ble laget lister over museer man mente var aktuelle for medlemskap i det nye forbundet.
Den 6. juni ble det holdt konstituerende møte med 39 medlemsmuseer, og allerede dagen etter ble det første styremøtet avholdt. Brøgger ble den første formannen, en posisjon han beholdt de første 15 årene. Allerede 13. september ble det første landsmøtet avholdt med 26 museumsfolk til stede. Der ble det besluttet å søke statsbidrag til å avholde kurs for “museumsmænd i museumsteknisk arbeide og kulturhistorie” på det neste årsmøtet. Norske Museers Landsforbund arbeidet fra starten av for å styrke museenes faglige grunnlag og rammer, sikre utdannelse og kvalifikasjoner for museumsansatte- der både kurs, håndbøker i museumsarbeid og faglig rådgivningsarbeid sto i sentrum. I tillegg var arbeidet for gode lønnsbetingelser for de museumsansatte viktig, samt rammebetingelser generelt. Forbundet var tidlig interessert i å opprette en posisjon som rådgiver i museumsspørsmål for staten, der tilsyn med museene og sikring av lik kompetanse i hele landet sto sentralt.
Rundt 1917-1918 ble det vurdert å lage en sentralinstitusjon for museumsarbeidet, og ulike organisasjonsmåter ble diskutert. I den opprinnelige begrunnelsen for forslaget i departementet var det forutsatt at Riksantikvaren skulle være øverste myndighet også for museene. Departementet landet på å oppnevne et Kulturminneråd i 1918, uten tilknytning til Riksantikvaren. Det første rådet hadde historieprofessor Halvdan Koht som leder, og han hadde gått imot at Harry Fett skulle bli Riksantikvar.
Ganske raskt viste det seg at museene hadde lykkes med å skape «einskap og samarbied» gjennom Norske Museers Landsforbund og at museumsforbundet ble en mye viktigere og mer hensiktsmessig samarbeidspart for departementet enn Kulturminnerådet. Norske Museers Landsforbund fylte raskt oppgavene og fylte statens behov for å ha grunnlag til å gjøre faglig funderte og legitime beslutninger vedrørende museene. Striden om hva som skulle gis prioritet ble dermed avgjort i museumsforbundet og departementet slapp unna skuddlinjen. Dette var kanskje en ganske behagelig posisjon for et departement og en minister. Selv om dette er et stykke fra dagens virkelighet, kan det gi en viss ettertanke inn i dagens mange pågående politiske prosesser der en rekke posisjoner er i spill.
Det er mye i fokusområdene fra de første oppstartsårene i Norske Museers Landsforbund som har likhetstrekk med dagens situasjon. Også den gang var innsamling av gjenstander, mangelfulle magasinforhold, arbeidsdeling mellom institusjonene et tema sammen med forholdet mellom «centralinstitusjonene» og de lokale institusjonene som skapte rivninger i museumslandskapet. Det var dels rene sentrum-periferidiskusjoner, som har visse paralleller til dagens diskusjoner etter at ekspertutvalget la frem sine forslag. Det var også en dragkamp om hva museene skulle være og om hvem som var egnet til å drive vitenskapelig forskning på samlingene. Dette var en medvirkende årsak til at A.W. Brøgger og Anders Sandvig fikk sentrale roller i etableringen; professoren og tannlegen og museumsautodidakten.
Museumsforbundet har ikke skrevet noen 100-årshistorie til dette jubileet, men har fått laget katalog til det avleverte privatarkivet som dekker tiden fra opprettelsen i 1918 frem mot i dag. I forbindelse med jubileet har Riksarkivet digitalisert stiftelsesprotokollen som en gave til Museumsforbundet. Den og resten av katalogen er tilgjengelig på Arkivportalen.
Vi legger også ut lenker til artikler fra Museumsnytt: Noss1978 og Gjestrum , og et kapitel fra Lise Talleraas doktorgrad: “Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900- cirka 1970” (Talleraas2009) som gir innblikk i oppstarten og deler av historien. Det ligger imidlertid kilder i arkivet til å ta opp mange nye tema og perspektiver som vi håper vil bli brukt av master- og doktorgradsstudenter fremover!
