Hvordan har pandemiåret 2020 påvirket vilkårene for teknologisk og digital utvikling i museumssektoren? Museum Booster er et Wien-basert forsknings- og konsulentselskap som undersøker hvilke påvirkninger nye medieteknologier har på museer og kulturinstitusjoner. Innovasjonsbarometeret for 2020 er nå ferdigstilt og rapporten kombinerer resultater fra egen spørreundersøkelse med «gode i praksis»-eksempler og nylige forskningsrapporter på emnet.
Globalt deltok 39 land i spørreundersøkelsen med 150 institusjoner. Det har gitt innblikk i driften av omtrent 200 museer fra desember 2020 til mai 2021, inkludert Norge. Resultatet i 2021-utgaven beskriver påvirkningen fra covid-19 som en «digital transformasjon» av museene. Rapporten konkretiserer kakestykker blant annet knyttet til museumstype, besøkstall, eierskap, WIFI-tilgjengelighet for besøkende og hvorvidt museene har en IT-avdeling eller et digitalt team. Kun halvparten av de spurte museene har en intern digital ekspertise, og en liten gruppe av respondentene klarte å designe nye verktøy og lansere nye formater som ga digitale inntektskilder under pandemien. Nøkkelen er, ifølge svarene, å skape unike, berikende opplevelser og kvalitativt tiltalende tilbud, samtidig som man sikrer lave inngangspriser for å kunne konkurrere med andre kilder til underholdning og online-undervisning.
144 av institusjonene uttalte at deres museum måtte stenge for en bestemt periode på grunn av covid-19. Spørreundersøkelsen viser at pandemien har fremskyndet både digitalt innhold og tanken om å implementere digitale løsninger i styring og forbedring av infrastruktur. Livestrømming, online-turer og utstillinger, podcasts og sosiale medier var de mest brukte digitale formatene for å holde kontakt med publikum hjemme. Zoom og YouTube var de mest brukte plattformene, og mange oppdaterte appene og nettsidene sine som følge av nedstengningene. Noen tok i bruk kontaktløs tilgangskontroll, digitale veivisningskart, online-billetter, termisk screening og kontroll av besøkende med varmekartteknologi. Det som utmerket seg i undersøkelsen var museenes vilje til å optimalisere tilgangen, og digitale veivisningskart dukket opp som topp prioritet.
Digital transformasjon, praksis og inntjening
Qatar Museum, Ny-Zealands nasjonalmuseum og Singapores nasjonalgalleri blir trukket frem som bemerkelsesverdige eksempler på digital transformasjon av museer. I hovedtrekk består suksessen i å etablere digitale opplevelsesteam, forme det digitale inn i museets DNA og en kontinuerlig digital innsats. Kommunikasjonssjef Abby Bird fra Black Country Living Museum sier i en ekspertkommentar at sosiale medier stadig blir viktigere som kommunikasjonsverktøy, og at det er ekstremt ressurskrevende. Black Country Living Museums TikTok-konto ble også ved utløpet av 2020 den mest fulgte museumskontoen på denne plattformen.
Et virkningsfullt eksempel er #HashtagTheCowboy ved National Western Heritage and Cowboy Museum. Da de ansatte ved museet gikk hjem i mars 2020, var det kun sikkerhetsvaktene igjen. Twitter-kontoen ble overlatt til museets sikkerhetssjef, Tim Tiller, og resulterte i en enorm suksess. Museet gikk fra 8 000 følgere til 300 000 på under fem måneder. Tiller hadde ingen tidligere erfaringer med sosiale medier og museets markedssjef forklarer suksessen med at alt ble gjort «annerledes». Alle regler ble brutt, som for eksempel å vise varer uten å legge ut lenke og ta fri på søndager.
Videre belyser rapporten digitale inntektsideer, som å utforme virtuelle turer, tilby digitale studier, digitale medlemskap og lekne virtuelle opplevelser, som for eksempel museum og gaming. Rapporten har også tips om digitale verktøy og tre informative forskningsrapporter, som også gir innblikk i digital inntjening for museene.
«Museum Innovation Barometer 2021, by Museum Booster (PDF)»
