Den nylig fremlagte stortingsmeldingen Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid er det viktigste museumspolitiske strategi- og ambisjonsdokumentet på mer enn et tiår. Den konkretiserer signalene i Kulturmeldingen for museumssektoren, samtidig som den utdyper signaler fra andre relevante politikkdokumenter, som blant annet behandler kulturmiljøpolitikk og barne- og ungdomskultur.
Årsmøtet i Norges museumsforbund er av den oppfatning at politikken som utmeisles i museumsmeldingen viderefører de siste årenes hovedretning, og at den tydeliggjør noen grep og satsinger som vil bidra til å løfte sektoren ytterligere fremover. Understrekingen av at museene er profesjonelle kunnskapsorganisasjoner, som skal videreutvikles fremover gjennom økt vekt på forskning og kompetanse på forskningsledelse, er viktig. Den foreslåtte satsingen på forskning er imidlertid bare en av flere gode satsinger som foreslås. Årsmøtet støtter hovedsatsingene. Vi ser frem til videre konkretisering og utvidelse med nye relevante tiltak som ikke dekkes av meldingens første konkrete forslag.
I meldingen formuleres det en offensiv satsing, også med store og tydelige forventninger til hva museene skal bidra med til samfunnets beste, og det er bra. Alle ønskene for hva museumssektoren skal bidra med, gjennom nye oppgaver, nytt innhold og nye tiltak, lar seg imidlertid ikke løse uten en uttalt vilje fra regjeringen til å følge opp med økonomiske virkemidler. Det vil bli behov for investeringsmidler, midler til å finansiere satsingsområdene og til forsvarlig drift av institusjonene slik at de blir i stand til å fylle alle ønskede mål. Hvis ikke må museene prioritere enda hardere i hva de skal bruke ressursene på. Dette er ikke minst viktig etter mer enn et år med covid-19, nedstengninger og tap av inntekter langt ut over det som er kompensert. Faren for nedskalering av aktiviteter og nedbemanninger øker nå for mange nedstengte museer.
Skal fremtidsvisjonene gi resultater, holder det ikke med satsing fra statlig nivå. Den må følges opp regionalt og lokalt. Meldingen løfter frem økt samarbeid mellom de tre forvaltningsnivåene om rapportering, kvalitetsindikatorer og politikkutforming. Dette må også omfatte den tredelte finansiering, som hoveddelen av museumssektoren har, slik at man kan samarbeide nasjonalt om en god utvikling for museene til beste for samfunnet som helhet. Årsmøtet vil særlig løfte frem behovet for å etablere en gjennomgående tredelt finansiering også for museene under Sametinget, som ikke har en slik innretning i dag. Kulturrådets gjennomgang av disse museene for 2019, viser at disse museene ikke får tatt ut potensialet fordi de ikke har tilstrekkelig ressurser. Dette understreker at det er grenser for hva man kan klare å utrette uten tilstrekkelig grunnfinansiering.
Investering i museer er investering i gode opplevelser for folk i alle aldre, god helse, gode lokalsamfunn og et bærekraftig reiseliv. I tillegg sikres og bevares det viktig kulturarv, det gis tilgang til god og tillitvekkende kunnskap og det fremmes utøvelse av demokrati og ytringsmangfold.
