I juni feires skeiv kjærlighet, kjønns- og seksualitetsmangfold og retten til fritt å velge sin egen identitet. PRIDE synliggjør mangfoldet innen seksualitet, kjønn og kjærlighet og oppstod som en minnesmarkering for Stonewall-opprøret 28. juni 1969. Baren The Stonewall Inn i Green Village i New York, ble et samlested da folk med ulike tilknytninger til lhbt-miljøet gjorde opprør mot forfølgelsene og overgrepene som miljøet ble utsatt for av både samfunn, politi og myndigheter. Opprøret ble starten på en synliggjøring av skeivt rettferdighetsarbeid og starten på bevegelsen vi i dag kjenner som PRIDE. De første pride-arrangementene fant sted i New York, Los Angeles og San Fransisco i 1970.
Det er ukjent når den første markeringen fant sted i Norge, men det har vært årlige pride-feiringer siden 1982. I dag arrangeres det feiringer og markeringer til minne om Stonewall-opprøret og skeives rettigheter, både i bygd og by rundt omkring i Norge.
Skeive historier i samlingene
Under Det nasjonale museumsmøtet «I grenseland» ønsket Museumsforbundet og vertsmuseene å rette fokus på ulike skeive historier fra museene. I sesjonen «Skeive liv i museene. Å leve i grenseland mellom åpent og skjult.» ble det holdt fire presentasjoner der alle tok for seg forskjellige aspekter ved skeivhet fra samlingene.
I innlegget «Opp alle jordens homofile» – 1970-årene i bygd og by, gir Tone Hellesund fra Universitetet i Bergen en kort oversikt over nyere skeiv historie fra 1950-årene, 1970-årene og frem til i dag. Foredraget fokuserer spesielt på endringene den homofile foreningen, foreningen «for by og bygd» gjennomgikk fra tidlig i 1950-årene til i dag, og tar blant annet for seg foreningens bruk av dekknavn, innføringen av ordet «homofil», opphevelsen av straffeparagraf § 213 og den økte synliggjøringen av skeives rettigheter som preget det norske samfunnet i etterkant av paragrafopphevelsen. I tillegg reflekterer Hellesund over hvorfor museene ikke har vært så flinke til å formidle og dokumentere skeiv historie.
Bård Gram Økland og Gry Bang-Andersen fra Bergen Sjøfartsmuseum holdt innlegg om prosjektet «Skipet som kom hjem – skeivhet til sjøs». Prosjektet dokumenterer sjøfolks erfaringer knyttet til maskulinitet, vennskap, følelser og utenforskap ombord på skip i tiårene før og etter 1972, da straffeparagraf § 213 ble opphevet. Var det mulig for personer med skeiv identitet å leve ut sin seksualitet ombord på skipet? Ved hjelp av kvalitative intervjuer forsøker prosjektet å få svar på disse spørsmålene, og dokumentere både uttrykte og undertrykte følelser, intimitet, seksualitet og skeive liv i norsk sjøfart.
Foto: Markus Spiske via Unsplash.