Saernieprieve 2 – Dávvirat Duiskkas – njoktjen/voerhtjen 2022
I påvente av kartleggingsbesøk og mer informasjon fra Tyskland om samiske museumsgjenstander, har jeg begynt å jobbe med de gjenstandslistene som foreligger, det vil si fra Museum Europäischer Kulturen i Berlin (MEK, cirka 1000 gjenstander), Museum Fünf Kontinente i München (MFK, cirka 460 gjenstander), Museum am Rothenbaum – Kulturen und Künste der Welt i Hamburg (MARKK, cirka 400 gjenstander) og Lübecker museum (LM, cirka 90 gjenstander). Nærmere undersøkelser vil gi nøyaktige tall. I tillegg til å oversette gjenstandsbeskrivelsene fra engelsk til tysk, jobber jeg med å lage regionale oversikter så langt det er mulig på nåværende tidspunkt, i forhold til hvor i Saepmie gjenstandene er oppgitt å komme fra. Oversiktene vil danne utgangspunkt for fem undersøkelser fra og med høsten av til minst 17 tyske museer og kulturarvsinstitusjoner. Undersøkelsene vil skje sammen med en fagperson eller sløyder fra de ulike samiske museumsregionene og vil bli etterfulgt av tyske fagpersoner på gjenbesøk, men mer informasjon om dette vil komme.
En ting som har slått meg i arbeidet med gjenstandslistene så langt, i tillegg til de mange osteformene, er den relativt store forekomsten av næringsmidler: Tørket fisk, fiskehoder, tørkede bær, barkebrød, rugbrød, annet brød, reinost, reintunge, tørket reinkjøtt, tørkede tarmer og innvoller, tørket blodmat, tørket reinblod, reinmage med blod, en hov til reinkok med mer. Blant samlerne av slike objekter finner vi Dr. Karl-Sieghard Ernst Lothar Seipoldy (1915-1986) og Julius August Konietzko (1886-1952). Seipoldy var en etnolog som opparbeidet seg en privat etnografisk samling som seinere har havnet i ulike museer.[1] Konietzko var handelsutdannet fra Hamburg og ble tidlig en betydelig etnografisk samler. I perioden 1911-1914, men også seinere, samlet Konietzko samiske gjenstander på oppdrag fra en rekke tyske museer.


© Staatliche Museen zu Berlin, Museum Europäischer Kulturen, Svante Paulisch
Til sammenligning er samiske matvarer nesten ikke å finne i museer i Norge. Folkemuseet har en reinmage og litt brød, det ene er deponert fra Etnografisk museum. Søker jeg på tørket fisk i Digitalt museum får jeg opp en tørket flyndre (Anno) og en pose klareskinn av typen «Møre» (Mjøsmuseet). Det er sikkert flere grunner til denne forskjellen, ikke minst konserveringsmuligheter og synet på hva som har vært bevaringsverdig, men det er opplagt at måten samene har livnært seg av naturen har vakt stor fascinasjon fra og med siste del av 1800-tallet i det langt på vei gjennomindustrialiserte tyske samfunnet, og da reindriftssamenes livberging spesielt.
Når det er sagt har reindriftssamiske matvarer vært viktige i ulike utstillinger av samisk kultur i Norge også. En av utstillerne på den første store landsutstillinga for håndverk og industri i Drammen i 1873 var lensmann Abraham Brun i Unjárga/ Nesseby.[1] Brun hadde ansvar for utstillingas «Finneafdeling» med hjelp fra samiske Per Paul Andersen.[2] Trolig er dette samme Andersen som i Folketelling 1900 for Nesseby er oppgitt som jordbruker og postkjører. Avdelinga besto av en gjenskapt samisk boplass og en bygning med gjenstander. I katalogen finner vi blant annet opplistet tørket reinkjøtt, reintunge, blodmage, blodpølse, reinost, tørket laks og en kopp med krekling.[3] Hvorvidt disse havnet på museum vet jeg ikke, men Brun tok utstillingene sine flere steder, også til utlandet.
Nå er kanskje ikke matvarer de mest interessante gjenstandene for samiske museer å finne i Tyskland. Likevel sier de noe om ulike samlingstradisjoner, eventuelt samlingstradisjoner som kan ha vært ganske like, men som har utviklet seg forskjellig. I hvert fall vet dere nå at gjenstandene finnes der, også som vitner om kunnskap, kompetanse og bærekraft.
Jïjnjh heelsegh
Cathrine Baglo
[1] Som de fleste andre embetsmenn var ikke Brun selv fra området han jobbet i. Han var født i Verdal, nærmere bestemt på storgården Haugslia. Slekta var visstnok fra Møre.
[2] Mine erindringer (Brun 1909).
[3] Katalog over Finnesager ved Industriutstillingen i Drammen 1873: Finnelivet i Norden, henflyttet til Syden (Brun 1873).
[1] Handbuch: Objektsammlung Samen, II. Museum Europäischer Kulturen 2018.
[2] Handbuch: Objektsammlung Samen, II. Museum Europäischer Kulturen 2018.