Sámi museasearvi / Samisk museumslag arrangerte i samarbeid med Norsk Folkemuseum og Tana museum fotoetikk-seminar, holdt 30.-31. august, og Primus workshop, 01.-02. september, i Kirkenes. Vi hadde også gleden av å ta en ekskursjon til de lokale museene: Savio museet i Kirkenes og Ä’vv, skoltesamisk museum i Neiden.
Fotoetikk
Fotoetikkseminaret, ble arrangert med utgangspunkt i utfordringene rundt bruk av bildemateriale med samiske motiver. Dette er bilder som har mange følelser knyttet opp til seg, som følge av koloniseringen av samiske områder på norsk side av Sápmi (samiske landområder som innebefatter Sverige, Norge, Finland og Russland). De aktuelle bildene er tatt på en tid da fotografi også ble brukt som et verktøy for raseforskning og dokumentasjon av det som ble sett på som «usiviliserte» folkegrupper og deres levemåter. Men bildene som nå finnes på norske museer og institusjoner, ble også, som i dag, brukt for underholdning og som handelsvare i forhold til turisme, der samer og deres levemåte var en eksotisk kuriositet.
Samtidig skal en ikke miste av synet hvordan flere av disse bildene også ble tatt av samer selv, eller av betrodde tilreisende hvis respekt for samisk kultur og folk førte til portretter av samer som viser til individers karakter heller enn deres annerledeshet. Flere av bildene er også tatt av folk som selv kanskje identifiserte seg som samer, eller som kunne ha gjort det, men som i dag har etterkommere som ikke ønsker å ha noen tilknytning til det samiske på grunn av skammen som fortsatt følger den harde fornorskningen. Monica M. Gebhardt viste oss med sitt innlegg at etnisitet i seg selv kan være sensitivt for flere med minoritetsbakgrunn og kanskje spesielt i landområder med kolonialistisk fortid.
Fra koloniale bilder til nye perspektiver på samisk historie
Gjennom Veli-Pekka Lehtolas innlegg ble vi mer bevisst over at alle disse bildene har en kontekst og at ved å legge til rette for å fortelle bildenes historie, ved å nevne menneskers navn og attributter, snarere enn «lapp med regn», har til og med bilder tatt i koloniale og rasistiske kontekster potensiale til å fortelle en historie der både etterkommere av den avbildede, samt den øvrige publikummer har mulighet til å få et nærmere innblikk inn i samisk historie som utspilte seg på norsk side av Sápmi.
Vi fikk under seminaret også noen eksempler fra Evy Andersen på gode måter å jobbe med menneskene som sitter på kunnskapen som kan kobles til gamle bilder og dermed fortelle historier som kanskje ikke har blitt fortalt før. På denne måten kan en sørge for at materialet som tas frem får en kontekst godt forankret i virkeligheten, og virkelighetsforståelsen, til etterkommerne av de avbildede. Under workshopen ble det også lagt vekt på viktigheten av å selv bruke de ressursene en har som en majoritetsinstitusjon (det vil si institusjoner som ikke representerer minoriteter til å selv søke opp kunnskap rundt de bildene man besitter og ta en skjønnsvurdering på om dette materialet trenger supplement for å få en god kontekst eller om materialet i det hele tatt burde deles. Mulighetene for å inkludere en liste over ressurser om samisk historie og forskning i veilederen ble tatt opp.
Fotoetikkseminaret hadde som mål å komme videre i arbeidet med en veileder om vurderinger og bruk av denne typen billedmateriale, som et supplement til de generelle regler og lover for bruk av foto, som kan tas i bruk av alle museer og andre institusjoner som har slikt bildemateriale og i særdeleshet museer som ikke har intern samisk kulturkompetanse. Alle deltakerne bidro i løpet av seminaret med hva de selv tenkte var viktige punkter å ha med i en slik veileder. Samisk museumslag har tatt på seg oppgaven med å videreføre arbeidet med veilederen og håper å ha den på plass så snart som mulig med hjelp fra en referansegruppe med ekspertise innen dette fagfeltet.
Primusworkshop – bruk av samiske språk i registreringsarbeid
Primusworkshopen i regi av Claus Pettersen ved Tana museum har lenge vært et ønske fra de samiske museene. Her presenterte Claus sitt arbeid med samlingen ved Tana museum og kom med eksempler på metoder for å effektivisere registreringsarbeidet og hvordan de bruker samisk språk i Primus. Sonja Siltala og Evy Andersen fra Finnmarks fylkesbibliotek med gode bidrag og eksempler på sitt arbeid med fylkesbibliotekets fotosamlinger.
Samiske språk i primus og KulturIT var også et viktig tema og vi hadde med oss Anders Indeberg fra KulturIT som snakket om mulighetene for å få inkludere de samiske språkene i de aktuelle nettportalene. Camilla Carlsen fra Varanger museum presenterte prosjektarbeidet deres med Spektrum tilpasset små museer, resultatet av prosjektet ble ett hjelpemiddel (også oversatt til nord-samisk) som du kan lese mer om på samlingsnett.no 013AmPFHaLvW (dimu.org) (norsk) 013AmPFHaLr7 (dimu.org) (nord-samisk). Gry-Christina Fors Spein, som har jobbet med Ragnar Mathiesens samling donert til Árran, lulesamisk senter, hadde et innlegg om behovet for å utarbeide en ordliste over kunsttekniske termer på samiske språk.
Primusworkshopen ble en viktig påminner for hvilke utfordringer og muligheter vi står ovenfor når det kommer til bruk og synliggjøring av samisk språk i primus og på KulturITs nettsider. Det ble enighet om å sammen utvikle et prosjekt der slike lister vil samles og oversatt til alle samiske språk slik at de vil tilgjengeliggjøres for alle. Samisk museumslag takker for alle bidrag og alle som kom til Kirkenes for å drøfte disse utfordringene og sammen finne løsninger og gode veier videre for samiske språk og samisk bildemateriale. Vi gleder oss til å jobbe videre i samarbeid med de som har den viktige kunnskapen på disse feltene.
Fra grill- og omvisningstur i Neiden (bilde: Karen Elle Gaup)
