I dag feirer vi friheten mennesker av alle legninger fikk for 50 år siden!
Den 21. april 1972 besluttet Stortinget å oppheve straffelovens paragraf 213 og 379, også kalt «homoparagrafen». Dette gjorde at det ble mulig for to menn å leve sammen og ha et seksuelt forhold uten å bli straffeforfulgt. Datoen markerer en viktig milepæl i utviklingen av Norge som et mer inkluderende og liberalt samfunn. I dag markeres 50-årsjubileet over hele landet, også i museene. Ved Eidsvoll 1814 heises regnbueflagget for første gang foran Eidsvollsbygningen. Flagget heises av Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Kampen for opphevelsen har vært lang, lengre enn mange tror. Norges skeive historie går lang tilbake og lover mot homofili nevnes allerede i Gulatingsloven fra 1000-tallet. Her forbys ergi og straffen var fredløshet, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble brukt.
Verre ble det etter reformasjonen. Kong Christian Vs norske lov forbød seksuell omgang mellom menn og innførte dødsstraff for alle som beviselig praktiserte homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen.
På 1900-tallet avtok de sterke religiøse båndene til loven og i straffeloven fra 1902 opprettholdt straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn», men maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var derfor svært få som opplevde å bli straffeforfulgt på grunn av sin legning, men det var likevel ulovlig for menn å ha et seksuelt forhold frem til 1972.
Under Det nasjonale museumsmøtet i Skien 5.–7. april var «mangfoldig bærekraft» hovedtema, og sesjonen «sosial bærekraft» belyste blant annet ulike synspunkter rundt formidlingen av skeivhet i museene.
Tone Hellesund fra Universitetet i Bergen om «Å formidle mer enn det statistiske – skeiv historie og bærekraft» der hun blant annet snakket om betydningen av å inkludere skeivhet i det vanlige og museenes rolle i formidlingen av dette.
Ole Aastad Bråten fra Valdresmusea holdt innlegget «Mellom kos og kritikk» som både reflekterte og kritiserte mangfold- og inkluderingsarbeidet i kultur-Norge.
Museumsmøtets avslutningsforedrag ble holdt av Mathias Skaset fra KODE, som i sin presentasjon «Skeivt kulturår og potensialet for kulturell brobygging» snakket om skeiv museologi og hvordan arbeidet med Skeivt kulturår kan bidra til å skape en varig endring i formidling av kunst og kultur.
Se opptak fra konferansen her:
