I Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementets nye strategi, «Strategi for kultur og reiseliv – Noreg som attraktiv kulturdestinasjon», presenteres fire innsatsområder som skal bidra til styrke Norges posisjon som kulturdestinasjon. Strategien ble presentert torsdag 13. juni, og følger opp reiselivsmeldinga Meld. St. 19 (2016–2017) «Opplev Norge – unikt og eventyrlig».
Les kultur og reiselivsstrategien i sin helhet her.
I dag er kultur et hovedprodukt i det internasjonale markedet. Kulturturisme er et av de største og hurtigst voksende globale markedene, fordi flere turister enn tidligere velger sin destinasjon ut fra destinasjonens kulturelle tilbud. Ved å forbedre eksisterende kulturattraksjoner, og samtidig arbeide for å skape nye, sterke kulturbidrag vil man kunne legge et grunnlag for å øke Norges verdiskapning. Det er derfor viktig å innhente kunnskap om hva slags type opplevelser, og hvilke attraksjoner og ikoner som kan bidra til en utvikling av kulturturismen.
Satsingsområde A) peker på strategisk samarbeid, og samhandling mellom virksomheter og styresmakter for å påvirke utviklingen i et næringsområde. Å forankre gode samtaler og samarbeid i det lokale, kan også bidra til å få oppslutning for kulturturisme. I tillegg vil internasjonalt samarbeid kunne bidra til å utvikle Norges kulturturisme, og samtidig gi nye muligheter til investering og refinansiering.
Satsingsområde B) tar for seg kunnskap og kompetansebygging som forutsetning. Virkemiddelapparatet tilbyr utvikling av bedrifter gjennom kompetansehevende tiltak. Regjeringen ønsker å styrke tiltakene til aktører i skjæringspunktet mellom kultur og reiseliv. Samtidig ønsker regjeringen å bidra til mer forskning og innovasjon, og bedre statistikk innenfor kultur- og reiseliv. Digitalisering vil gi mulighet til å innhente ny og viktig kunnskap på kulturfeltet.
Satsingsområde C) ønsker en utvikling og tilrettelegging av kulturbaserte reiseopplevelser. Kulturaktørene skaper og formidler kunst- og kulturuttrykk som kan bidra til en synliggjøring av reiselivsaktører, og en bredere markedsføring av både individuelle kulturprodukter, og et sammensatt reiselivsprodukt. Et større spekter av kulturbaserte reiselivsprodukter kan bidra til større aktivitet på norske reiselivsmål både i og utenfor høysesongene. For å utvikle tilbudet av kulturopplevelser må virksomhetene på kultur –og reiselivsfeltet kunne gjøre produktene sine fysisk og digitalt tilgjengelige for publikum, noe som kan tilrettelegges gjennom offentlige satsinger, eller en utvikling av kulturtilbudene over hele landet.
Satsingsområde D) omhandler profilering av norsk kultur- og reiseliv. For å muliggjøre en styrking av Norge som kulturdestinasjon må man profilere Norge som en kulturdestinasjon. Regjeringen ønsker mer formidling av kunst- og kulturtilbud i reiselivssammenheng, for å gjøre Norge mer attraktivt som et reisemål. En merkevarebygging av norsk kultur og reiseliv, kan på sikt øke etterspørselen etter produkter fra kultursektoren og reiselivsnæringen. En koordinering av innsatsen til aktører som Innovasjon Norge og Visit-Norway, står sentralt i det videre arbeidet med å markedsføre Norge som en kulturdestinasjon.
Samarbeidsrådet for kultur og reiselivs sluttrapport «Powered by culture», ble også presentert torsdag 13. juni. Samarbeidsrådets oppgave har vært å foreslå tiltak som kan bidra til å styrke et kulturbasert reiseliv, og bistå med innspill til regjeringens strategi for kultur og reiseliv. Formålet har vært å øke satsingen på kulturturisme i Norge. Sluttrapporten som ble levert 4. juni, markerer avslutningen på prosjektet, og presenterer ti innspill knyttet til hvordan Norge kan oppnå en mer målrettet og strategisk tilnærming til kulturturisme.
Det første innspillet er i hovedsak rettet mot regjeringen, og presenterer mål om at kulturturisme skal være en betydelig helårsnæring for Norge innen 2030. Kulturturisme skal utvikles til å bli en viktig eksportnæring, og skal bidra til å øke antall arbeidsplasser over hele landet. Dette skal gjøres ved å blant annet stimulere til utvikling av kulturturisme gjennom å oppnevne relevant kompetanse til statlige styreverv i virkemiddelapparat, FoU-institusjoner, kunst- og kulturvirksomheter samt statseide reiselivsbedrifter.
De neste åtte innspillene er direkte knyttet til roller og ansvar hos de gjeldende aktørene innenfor kultur og reiseliv, og innenfor de enkelte områdene som anses for å ha stor betydning for utviklingen av kulturturisme. Blant disse nevnes digital transformasjon, investeringer, helhetlig attraksjonsutvikling og bærekraft.
Det siste innspillet er knyttet direkte til utviklingen av kulturturisme i Sápmi.
Forsidebilde: Oliver Cole
