Hvor mange gjenstander og historier kan vi bevare? Hvilke gjenstander er viktige og ikke? Dette er noen av spørsmålene Haugalandmuseet diskuterte da de skulle gå i gang med samlingsforvaltningsplanen i 2011. De fant mange svar, men støtte også på utfordringer som ikke lot seg løse umiddelbart, f.eks. spørsmål knyttet til omfanget av samlingene, mengde ukatalogiserte materiale, nyinnsamling og avhending. Spesielt vanskelig var det da de skulle prioritere samlingene, som var en ny og vanskelig måte å tenke på. Etter noen diskusjonsrunder på huset ble konklusjonen; prioritering krever oversikt. Det var starten på prosjektet Prioritering av samlingene. En reise som skulle ta dem innom ulike vurderingsmetoder fra Significance –a guide to assessing the significance of cultural heritage objects and collections (2001) til Why do we have it? A Significance Process and Template (2013) som omsider resulterte til veiledningen Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger i 2016.
I forbindelse med høstens magasinseminar i Rogaland reiste seksjon for samlingsforvaltning en tur til Haugalandmuseet for å høre mer om erfaringene etter veiledningen Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger. Etter ett år med jevnlig møter via teams var det godt å treffe både gamle og nye styremedlemmer i hyggelige omgivelser i Haugesund. Avdelingsleder, Grethe Paulsen Vie sørget for å ta oss varmt imot før hun innledet møtet med å fortelle om bakgrunnen og erfaringene fra veiledningen.
Vi kan heller ikke bevare alt for alltid. Et verktøy for revisjon og vurdering av betydningen til enkeltobjekter, delsamlinger og hele samlinger i museet vil kunne gi et bedre styringsredskap i framtidig forvaltning av samlingene. Det handler til syvende og sist om hva museet skal være i framtiden. Hvilke deler av samlingen skal bevares, løftes fram og være betydningsfulle? (Vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger s.5, 2016)
Mens de internasjonale vurderingsmetodene bruker begrepet significant har det vært viktig å bruke begrepet betydningsfull som er en direkte oversettelse av significant. Begrepet betydning foretrekkes framfor begrepet verdi, sier Vie. I museumssammenheng blir verdi ofte forstått som kunst-eller kulturhistorisk verdi, mens av samfunnet rundt settes verdi ofte i sammenheng med økonomisk verdi. Vie sier derfor at museene som jobber med vurdering må være bevisste på begrepsbruk. F.eks. bør man alltid sette historisk, kunstnerisk, forsknings- eller sosial/religiøs foran begrepet verdi.
Collection management decisions are more often than not based on some sort of value judgement. Making acquisitions, choosing objects for an exhibition, dealing with loan requests, restoring objects –all these day-to-day-museum practices involve assessment of the cultural value of objects (a museum curator answered “every day”, when asked how often he dealt with value assessment issues) (Luger 2011).
Som museumsansatt tar man bevisste og ubevisste avgjørelser i forhold til samlingene daglig, sier Vie. Hensikten med veiledningen er at den skal veilede den enkelte gjennom tre ulike steg som tar for seg revisjon av katalogiserte og ukatalogiserte objekter, samt en vurdering av betydningen til enkeltobjektet, delsamlingen og samlingen. Ved å arbeide systematisk med samlingene får museet en ny oversikt, innsikt og kunnskap om samlingene. Gjemte og glemte historier løftes frem og slik kan museet avdekke styrker og svakheter ved samlingene. Med den nye oversikten kan museet lage innsamlingsplaner og strategiplaner for en mer bærekraftig framtid.
Etter seks år har Haugalandmuseet revidert 50 delsamlinger: Vannkikkerter, håver, kjerrer, traktorer, stoler, lykter og mange flere. Vie anbefaler å starte med å vurdere en liten delsamling for å bli ordentlig kjent med veiledningen. Videre forteller hun at erfaringene viser at slike metoder kan være vanskelig å gå i gang på egen hånd. Av den grunn har det vært viktig å arrangere kursrekker for museene som ønsker å implementere metoden i museet. Først og fremst gir kursene rom til å bli bedre kjente med metoden under veiledning av Vie, og ikke minst gir det anledning til å stille spørsmål. I disse møterommene oppstår det mange gode og interessante diskusjoner om revisjon, vurdering og avhending. Hun forteller at deltagerne har svært ulike erfaringer og utgangspunkt for å starte opp med vurdering av samlingene. Der noen har jobbet lenge og systematisk med revisjon og kulturhistoriske vurderinger, har andre liten eller ingen erfaring. Det viser at det er et stort potensiale når det gjelder å systematisere samlingsarbeidet, med f.eks. større revisjonsprosjekter og vurderingsprosjekter. Videre forteller hun at ingen av de som deltok hadde kommet i gang med avhending i noen særlig grad. Hvilket underbygger behovet for en god veiledning. Tilbakemeldingene fra deltagerne er at de fleste ga uttrykk for at de ville hjem til eget museum og starte med revisjon og vurdering.
I 2019 inviterte Haugalandmuseet til utstilling «Tingenes tilstand» som hovedsakelig tar for seg veiledningen i praksis. Publikum inviteres til å se hvordan museumsansatte arbeider med samlingene og hvilke utfordringer de står overfor. I utstillingsplakaten kan en lese «Vi byr på refleksjon rundt museet, innsamling, avhending og etikk». Med dette grepet ønsker Haugalandmuseet å bevisstgjøre samfunnet om hva det vil si å være et museum ved å synliggjøre den delen av museet som ofte er forbeholdt museumsansatte. Vie forteller at de opplevde stor forståelse fra publikum for hvorfor samlingene måtte vurderes og evt.avhendes. Møtet nærmere seg slutten og vi spør: har dere avhendet noen gjenstander etter veiledningen? Vie sier at det fortsatt gjenstår noe før de kan gjennomføre en avhendingsprosess, men det meste er tilrettelagt for å kunne gjennomføre avhending på en god måte. Deretter beveger vi oss innpå behovet for en portal til gjenstander som skal avhendes. En portal som kan brukes på tvers av museene, slik som Nederland har, sier Grethe. En www.finn.no for gjenstander er kanskje den siste brikken for at avhending lar seg gjennomføre på en god og forsvarlig måte. Kanskje dette er noe for kulturrådet?
Vil du lese mer om veiledningen finner du den her og vil du lese mer om Haugalandmuseet går du hit.
Seksjon for samlingsforvaltning har som formål å være en faglig møteplass for alle som arbeider med samlingsforvaltning. Har du lyst å få besøk av oss? Kontakt Jeanne Dalbu, leder for seksjonen.
