Norges museumsforbund har de siste ukene arbeidet med innspill til kunstnermelding, kulturminnemelding og Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2020. Noen av hovedpunktene er oppsummert nedenfor, følg lenkene for innspillene i sin helhet.
Oslo, 31.01.19
Innspill til kunstnermeldingen fra Norges museumsforbund
Museumsforbundet stiller seg klart og tydelig solidarisk med kunstnerorganisasjonene i spørsmålet om lønn for kunstnerisk arbeid. En permanent ordning med utstillingshonorarer for alle visningssteder med offentlig støtte vil ikke bare sikre bedre inntekter for kunstnerne, men også bidra til en profesjonalisering av forholdet mellom kunstnerne og museene, og sikre kvalitetsmessig bedre utstillingsproduksjoner. Kunstnerne er økonomisk en sårbar gruppe der mye i samfunnet er resultatorientert, og Museumsforbundet ønsker en større involvering av kunstnere i alle ledd og en kombinasjon av å være både prosess- og resultatorientert. Vi håper de større kunst- og kulturinstitusjonene kan bidra til å utvikle modeller for å benytte og ivareta kunstnerne, som er selve produksjonshjulet i mange av virksomhetene. Samfunnet bør øke ambisjonene om bedre vilkår for gode, kunstneriske arbeidsprosesser, støtte til arbeidsstipend, produksjonsstipend, materialstipend, utstillingsstipend og ikke minst, lønn for utstillingsvirksomhet. Kunstnernes virksomheter må anerkjennes og verdsettes.
Innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2020
Museumsforbundet mener at statsbudsjettet for 2020 bør ha et omfang og en innretning som sikrer at museene kan levere den høye kvaliteten som deres posisjon i samfunnet krever at de leverer. Den nylig fremlagte kulturmeldingen «Kulturens kraft» har mange gode overordnede ambisjoner og mål. Norges museumsforbund mener at disse henger tett sammen med tiltak som museene oppfatter som innenfor sitt samfunnsoppdrag. En bekymring fra Museumsforbundets side er at det så tydelig gis uttrykk for at alle forslagene kan løses innenfor gitte økonomiske rammer. Med tanke på regionsreformen og utflytting av oppgaver på kulturfeltet og på kulturminnefeltet fra Riksantikvaren, ser vi at det vil bli behov for oppbygging av kompetanse på nye områder i regionene, som ikke kan løses innenfor dagens rammer uten svekking av kulturfeltet. Det er regionale forskjeller i økonomi på museums- og kulturfeltet som må drøftes i det videre arbeidet med meldingen og de varslede samtalene om regional oppgavefordeling.
Oslo, 01.02.19
Innspill til kulturminnemelding fra Norges museumsforbund
De materielle og immaterielle samlingene i museene er og bør fortsette å være en sentral del av den overordnede kulturminnepolitikken – ikke bare kulturpolitikken. Økt samarbeid over departementsgrensene i utforming av politikken på disse områdene vil kunne styrke arbeidet fremover, og gi bedre forvaltning. Det er viktig at meldingen blir kunnskapsbasert og kan fremme et sett gode politiske mål og relevante tiltak. God tenkning om viktige aspekter ved kulturarv vil fremme relevante problemstillinger til kultur og natur, materiell og immateriell kulturarv og tradisjon som dynamisk identitet. Det er viktig å sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning gjennom en helhetstenkning. For å nå dit er det nødvendig å styrke forsknings- og kompetansemiljøene.
