De har vært i kjømda en stund, og nå er de her, tre viktige rapporter for kultursektoren:
(sakset fra de ulike nettsidene)
I. Samarbeidsråd for kultur og reiseliv – Innspillsrapport nr. 1
Før sommeren i fjor oppnevnte Regjeringen et råd som skal gi innspill til både kultur-, reiselivsaktørene og Regjeringen selv. Gjennom bedret samhandling mellom alle aktørene på feltet er målet økt verdiskaping. Samarbeidsrådet har 17 medlemmer fra hele landet, som representerer et bredt spekter av norsk kultur- og reiseliv. Rådsleder Reidar Fuglestad er direktør ved Sørlandet kunstmuseum.
I innspillet til strategi kommer Samarbeidsrådet med en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som kan bidra til et enda bedre samspill mellom aktørene innenfor kultur og reiseliv. Rådet tar opp utfordringer og muligheter på sentrale områder som kunnskap, tilgjengelighet, investering, samhandling, attraksjonsutvikling og bærekraft.
Samarbeidsrådet foreslår blant annet å utvikle kunnskapsgrunnlaget om kulturturisme og kulturturister, øke synliggjøringen av kultur og matopplevelser i reiselivsprofileringen, tilrettelegge virkemiddelapparatet for kultur- og reiselivsbedrifter i større grad, og gjøre attraksjonene mer tilgjengelig, både fysisk og digitalt. Betydningen av å sikre en bærekraftig utvikling innenfor kulturturisme understrekes også i innspillene.
Departementene vil vurdere rådets anbefalinger i sitt arbeid med strategien for kultur og reiseliv.
- Les hele innspillsrapporten fra Samarbeidsrådet
- Les mer om Samarbeidsrådet her (mandat, organisering, medlemmer)
II. Kommunesektorens rolle i nasjonal kulturpolitikk. Nye oppgaver og ansvar for fylkeskommunene
Fylkeskommunenes kunnskap og kompetanse på kulturfeltet gjør de nye regionene godt rustet til å løse oppgaver på kulturfronten fremover. Det viser en ny rapport laget på oppdrag fra KS.
Oxford Research har på oppdrag fra KS studert kommunesektorens rolle i norsk kulturpolitikk. De har sett på fylkeskommunenes handlingsrom, fagkompetanse og samfunnsutviklerrolle. Den viser oppsummert at den kulturfaglige kompetansen i fylkeskommunene er høy, og at fylkeskommunene er godt rustet for nye oppgaver fremover.
Forskerne finner at det er mye kunnskap og kompetanse på kulturfeltet i fylkeskommunene. Nesten 90 prosent av de ansatte i kultursektoren har relevant høyere utdannelse, over halvparten har mastergrad, og de ansatte har lang arbeidserfaring fra kulturfeltet.
Fylkeskommunenes handlingsrom på kulturfeltet er i prinsippet stort, men fylkeskommunene har i praksis ikke styring over egne økonomiske midler. En stor del av midlene som fylkeskommunene rår over er bundet opp i faste tilskudd og til drift av regionale kulturinstitusjoner og statlige satsninger. Når regionreformen trer i kraft, åpnes det opp for endringer på økonomi- og finansieringsfronten.
Forskerne fra Oxford Research påpeker i sin rapport at begrunnelsene for en ny oppgavefordeling i kulturpolitikken møter motstand, og særlig blant etablerte kunst- og kulturinstitusjoner, organisasjoner og kunstnere. Kritikken går på faren for å gjøre kultur til en salderingspost i budsjettene og at påvirkningskraft og kompetanse forvitrer gjennom en regionalisering.
– Fylkeskommunene står i en nøkkelposisjon til å fremme kunst og kultur med utgangspunkt i regionenes egne forutsetninger og på deres egne premisser. Med kompetanse til stede, finansieringsordninger som tillater større regionale ambisjoner og langsiktighet, styrker vi mål om demokratisering av kulturen og sørger for deltakelse og innflytelse for alle, sier Duun.
III. Kultur for framtida
Kulturprosjektet Oppspill og medlemsdialogen «Kultur for framtida» er nå avsluttet. På denne bakgrunn har styringsgruppen for prosjektet gitt sine anbefalinger for KS’ arbeid og kommunesektorens rolle i den nasjonale kulturpolitikken framover.
KS og Norsk kulturskoleråd har i en toårsperiode samarbeidet om felles kultursatsing; Kulturprosjektet Oppspill. KS’ landsting vedtok i 2016 at KS skal styrke sin organisasjon innen kultur. Prosjektet har derfor lagt stor vekt på å kartlegge og identifisere kommuner og fylkeskommuners behov på kulturfeltet. På denne måten vil KS kunne foreta godt forankrede prioriteringer knyttet til sitt videre arbeid med kultur som interessepolitisk område. Prosjektet skulle også bidra til å sette kulturskolene og kulturfeltet generelt inn i en helhetlig kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon, i tillegg til å bidra til bevisstgjøring av kultur som interessepolitisk område i KS.
Medlemsdialogen har hatt tre hovedtema:
- Utfordringer og muligheter for kulturfeltet i et samfunnsutviklingsperspektiv
- Helt innafor – om et inkluderende kulturliv
- Kulturskolenes plass i den lokale kulturelle grunnmuren
Innspillene til prosjektet understøttet at KS bør styrke sin organisasjon på kulturfeltet. Medlemsdialogen gir entydig positive tilbakemeldinger knyttet til KS’ engasjement. I innspillene understrekes kunsten og kulturens egenverdi og den sentrale plass kultur har i lokal og regional samfunnsutvikling.
Et avgjørende innsatsområde i en framtidig kultursatsing vil være å styrke den lokaldemokratiske innflytelsen i den nasjonale kulturpolitikken. Dette vil kreve et samarbeid basert på tillit mellom:
- sentrale myndigheter og kommunesektoren
- fagadministrasjon og politikk
- kultursektor og kommunesektor
Nasjonal kulturpolitikk som summen av lokal, regional og statlig kulturpolitikk står ikke i et motsetningsforhold til å utvikle felles nasjonale ambisjoner på kulturfeltet. Snarere tvert imot. En helhetlig nasjonal kulturpolitikk vil kreve strukturert dialog og samhandling mellom alle tre nivå. Nasjonale rammer og ambisjoner må utvikles nedenfra og opp. Kulturdepartementet vil fortsatt inneha et overordnet ansvar for den nasjonale kulturpolitikken.
