TF-rapport nr. 548/2020, «Museum og samfunn. En utredning om museenes samfunnsroller i lys av museumsreformen» viser resultater, utfordringer og muligheter etter museumsreformen
Menon-publikasjon nr. 69/2020, «Koronakrisens virkninger på kultursektoren: Resultater fra en spørreundersøkelse» er en kartlegging av kultursektorens erfaringer med koronakrisen og perspektiver på fremtiden
Kunnskap og begeistring – en innføring i museenes historie, hensikt og virkemåte er en historie-, innførings- og lærebok om museer og museumskunnskap skrevet av Harald Høiback
Telemarksforskings rapport «Museum og samfunn. En utredning om museenes samfunnsroller i lys av museumsreformen» er utført på oppdrag fra Kulturdepartementet. Som prosjektleder Ole Marius Hylland skriver i forordet, er ambisjonen å gi et nyttig kunnskapsgrunnlag i utviklingen av norsk museumspolitikk. Museumsreformen er gjennomført og det er behov for å diskutere noen grunnleggende forutsetninger for museenes rolle og funksjon i samfunnet.
Museumsreformen
Først og fremst på side 7: «Museumsreformen er en av de største reformene i nyere norsk kulturpolitikk med omfattende endringer for sektoren.» Rapporten fastslår at museenes nye samfunnsrolle, eller sammensetninger av samfunnsroller, er et resultat av museumsreformen og ambisjonene som lå til grunn for den. Prosjektgruppen beskriver museumsreformens mål som det å skape faglig sterke og profesjonelt administrerte museer. Museene skulle komme styrket ut av dette og inngå i et nasjonalt nettverk. Det understrekes at sammenslåingene ikke var målet i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå dette. På grunn av reformens tredelte prinsipp: lokalt engasjement, faglig kompetanse på regionalt nivå og nasjonal samordning, ble det nødvendig med ulike kilder for å analysere både reformens gjennomføring og resultater. Eksempler på kilder brukt i rapporten er: dokumenter, litteratur, tidligere analyser, tall, spørreundersøkelser, intervjuer og casestudier.
Museene har blitt likere
Prosjektgruppen kan bekrefte at museumsreformen har ført til store organisatoriske endringer, med færre og større museer som resultat. Nye rapporteringsrutiner og verktøy for målstyring har profesjonalisert museenes infrastruktur. Det forventes at alle museene følger de museumsfaglige standardene forvaltning, formidling og forskning, samtidig som det forventes et høyt faglig nivå i alle ledd, og museene har derfor blitt likere. Derimot er mangfoldet stort tematisk, mye også på grunn av museenes utvidede samfunnsrolle.
Dessverre viser rapporten at de samiske museene ikke har fått et tilsvarende løft økonomisk og faglig, selv om de var en del av reformen. Det har også blitt et skille mellom nasjonal og lokal museumspolitikk, der de lokale museene og samlingene som ikke tok del i reformen nå står utenfor det nasjonale nettverket og andelen av kommunal støtte til museer utenfor nettverket har økt.
Positive og negative konsekvenser
De organisatoriske sidene ved sammenslåingene har gitt store, for noen langvarige, utfordringer. Interne organisasjonsproblemer sperrer for den faglige merverdien som kunne vært utløst. Ledelse, strategi og forståelse for omstilling og organisasjonsutvikling, oppgis som nøkkelord til suksess. Likevel understrekes det at det ikke synes å være en bestemt metode eller modell for en vellykket sammenslåing. Det er heller ingen indikasjoner på at de større museene fungerer bedre enn de mindre. Lokal forankring har blitt svakere, og det museumsfaglige nivået sterkere. Det spores også en bedret forskningsstruktur, selv om forskningsvolumet ikke er vesentlig større.
Hva oppfatter museene som sine samfunnsroller?
Som aktive samfunnsinstitusjoner står museene i spenningene mellom oppgaver og ressurser, forventninger og handlingsrom, profesjonalitet og frivillighet, tradisjonelle og nye museumsoppgaver. De aller fleste oppfatter seg som kunnskapsinstitusjoner og forvaltere av kulturarv. Ikke like mange ser seg som viktige turistdestinasjoner og enda færre som aktive deltagere i samfunnsdebatten. Men alle ser på disse oppgavene som relevante og passende. Museene oppfatter de ulike arbeidsoppgavene som viktige, med formidlingsarbeid som det viktigste.
Det viser seg at deltagelse i debatt, forskning, akademisk formidling og innsamling av nye gjenstander er det som anses som minst viktig. Et overraskende funn. En trøst er at det er et høyt ønske om å drive mer digitalt arbeid, forskning og debatt. Kjernebegrepet samfunnsrolle har beholdt mye av det tradisjonelle innholdet: forvaltning og formidling av kunnskap om fortiden. Samtidig forstås nye oppgaver som kritisk refleksjon, diskusjon, aktiv deltagelse i samfunnet og relevans for den tiden museene er en del av.
De frivillige
Mange av museene mener at inntjening, turisme (og markedsføring av destinasjoner) og til dels vedlikehold av fartøy og bygninger ligger utenfor museenes ansvar. Her trekkes også arbeidet med frivillige frem som et ansvar i grenseland for prioriteringene. Rapporten viser at «frivilligheten som en del av museene er i endring». Den registrerer en ambivalens i holdningen til arbeidet med frivillige. Frivilligheten er viktig for lokal forankring, men oppleves som ressurskrevende og som en motsetning til profesjonaliteten som forventes av museene.
Dette er noen av funnene i rapporten og den diskuterer også viktige spørsmål, som for eksempel hvordan museene har blitt påvirket av et museumspolitisk generalitetsprinsipp. Det diskuteres hvordan museumspolitikken er en operasjonalisering av spørsmålet om hva et museum er og skal være. Her møter prosjektgruppen den pågående diskusjonen om en mulig museumslov i Norge, og til slutt settes det opp Punkter for en ny museumspolitikk.
Prosjektgruppen besto av Ole Marius Hylland, Nanna Løkka, Anne-Sofie Hjemdahl og Bård Kleppe
For nærmere lesning: Museum og samfunn. En utredning om museenes samfunnsroller i lys av museumsreformen.
«Koronakrisens virkninger på kultursektoren: Resultater fra en spørreundersøkelse» er en rapport utført av Menon Economics og BI: Centre for Creative industries (BI: CCI) på oppdrag fra Kulturrådet. Rapporten inngår i et større prosjekt som innebærer å se på koronakrisens virkning på kultursektoren. Den kartlegger konsekvensene av koronakrisen så langt (medio juni 2020), og forventninger til inntekt/omsetning i 2020. Respondentene er delt i kategoriene individnivå og organisasjoner/bedrifter, og museene vises i kategorien Museum og kulturarv.
Aktørene i kategorien Museum og kulturarv
Rapporten slår fast at hele kultursektoren har blitt kraftig påvirket av regjeringens og helsemyndighetenes innskrenkende tiltak for å begrense koronasmitten. Mellom 76 og 78 prosent av individene og organisasjonene/bedriftene som bidro til rapportgrunnlaget har opplevd inntektstap siden 12. mars. Rundt 80 prosent har kompensert for inntektstap, i hovedsak gjennom oppsparte midler. Det var 102 organisasjoner/bedrifter og 29 individer som responderte fra museene og kulturarvsfeltet. Den største andelen av inntektstap blant organisasjoner/bedrifter viste seg å være innen musikkfeltet, og Museum og kulturarv, begge på 88 prosent. Inntektstapene var som følge av faktiske avlysninger, avbestillinger og utsettelser. De fleste avbestillingene/avlysningene/utsettelsene var i Norge, men aktørene innen Museum og kulturarv har opplevd litt over halvparten av avlysningene utenfor Norge.
Koronainntekt og permitteringer
Det er kun en respondent innen Museum og kulturarv som på individnivå har oppgitt å ha fått inntekter respondenten ellers ikke ville hatt. Innen bedrifter/organisasjoner ligger Museum og kulturarv her på to prosent på inntekter respondentene ellers ikke ville hatt. I andelen organisasjoner/bedrifter som har permittert ansatte er Museum og kulturarv på 26 prosent. På individnivå oppgis det at offentlige ordninger innen Museum og kulturarv er mindre relevante enn de øvrige bransjene. Her påpeker rapporten at det er få respondenter i denne kategorien og en større andel fast ansatte inngår ikke i målgruppen kompensasjon rettet mot selvstendig næringsdrivende og deler av tilskuddsmidlene.
Forventninger til inntekt
Dersom forbud mot kulturarrangementer med mer enn 50 personer varer ut 2020, svarer Museum og kulturarv at 25 prosent av forventet inntekt vil gå tapt. På spørsmål om man vurderer å bytte bransje, oppgir kun en prosent av respondentene i denne kategorien at det er et reelt alternativ å vurdere.
Museumssektoren blir trukket frem som mer sommeravhengig enn de andre kulturbransjene i rapporten, og Museumsforbundet håper på en rik museumssommer. Et interessant funn i rapporten er at koronakrisen har medført nye digitale løsninger for inntjening, selv om de i liten grad kompenserer for inntektstap hos aktørene, dette ønsker vi å vite mer om.
Prosjektet er ledet av Leo Grünfeld (Menon), med Nina Bruvik Westberg (Menon) som operativ prosjektleder og Maria Køber Guldvik og Ole Magnus Stokke som prosjektmedarbeidere (begge Menon). Anne-Britt Gran har vært teamleder hos BI:CCI.
Rapporten finner du her:
KORONAKRISENS VIRKNINGER PÅ KULTURSEKTOREN: RESULTATER FRA EN SPØRREUNDERSØKELSE
Etter TF-rapporten og Menon-undersøkelsens rå-fakta lokker det med offiseren, historikeren, filosofen og sakprosaforfatteren Harald Høibacks optimisme. Han argumenterer at med god styring og fornuftig finansiering – så ligger museenes gullalder foran oss! Det kan vi lese om i boken Kunnskap og begeistring – en innføring i museenes historie, hensikt og virkemåte, der vi får en historisk og filosofisk innføring i det vi trenger å vite om museer i dag. Hvordan oppsto de, hvordan utvikles de, hva gjør de og hvordan finansieres de. Høiback gir museumsfilosofiske drøftinger om blant annet museenes samfunnsrolle, verdigrunnlag og ideologiske betydning. At forfatteren er oberstløytnant i Luftforsvaret og nestkommanderende ved Forsvarets museer, gir boken det lille ekstra. Det merkes ved at boken har et høyfrekventert eksempelutvalg fra militære museer, noe som gir boken et sjarmerende særpreg. Eksemplene hadde ikke blitt trukket frem uten forfatterens militære bakgrunn. Boken har også et rikt kildetilfang som gjør den godt egnet til å være en innføringsbok om museer
Les anmeldelse av boken i Forskerforum.
Fremtiden er museumsgull – god sommerlesning!
