Rett før min ganske tidlige sommerferie startet kom den Kulturdepartementsbestilte rapporten «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv» fra #inFuture. Den ble printet og kom med i feriebagasjen. Der lå den urørt i flere uker mens jeg nøt mange flotte konserter under kammermusikkfestivalen i Risør, badet, spiste reker og koste meg i selskap med venner og familie. Da den ble plukket frem ble gamle teknologihistorikerkunnskaper pirret av begrep som stiavhengighet (path dependency) og nysgjerrigheten ble vekket på hvordan dette ville bli brukt i undersøkelsen. Der ble jeg i første raske gjennomlesing nokså skuffet da det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen befinner seg i et kapittel i en fagfellevurdert bok. Foreløpig konklusjon: det er behov for lesing av dette før nærlesing av rapporten og den store analysen av rapporten kan fullføres og formuleres.
Rapporten ser imidlertid så langt ut til å ha gått under radaren på mediene i sommervarmen. Den skal imidlertid diskuteres under arrangementet til @Museumsforbunde under @Arendalsuka2018 den 17. august, så der er det bare å stille!
Ett tema i rapporten som har tilknytning til en mer aktuell mediedebatt i sommer er læring og kultur i skole og opplæring. I @Klassekampen har flere historikere mm ytret seg kritisk om forslaget til ny læreplan som foreslår å kutte ned på det historiske stoffet til fordel for mer nåtidig kunnskap. Begrunnelsen skal være å skape bedre grunnlag for analyse av dagsaktuelle tema. I flere innlegg har betydningen av historisk kunnskap og forståelse for nettopp å kunne settes i stand til å utøve kildekritikk og kritisk refleksjon vært fremhevet. Lesing av rapporten ga assosiasjoner til disse innleggene flere ganger, og til en underkommunisering av kunst og kulturs betydning for læring utvikling av kulturelle referanserammer. Her kan trend tre i #inFuture-rapporten «Kultur for økt læring og skaperkraft» være ett eksempel der kulturens rolle i å fremme kognitive ferdigheter og innovasjon, med eksempelet fra det svenske initiativet «Skapandes kola» som har som formål å øke elevenes kreativitet gjennom samarbeid med det profesjonelle kulturlivet. Paralleller kan nok her også trekkes over til aktiviteter i «Den kulturelle skolesekken».
Trendanalysen til inFuture viser en utvikling hvor den demokratiske samtalen utfordres, og de understrekes et behov for trening av befolkningen i informasjonskyndighet; evne og vilje til å finne og fortolke relevant informasjon (s. 53-54). Det understrekes at etikk og kritisk tenkning også kan komme inn som del av #Skolesekken, men det underspilles at dette er noe som allerede foregår i #museene. De er viktige #læringsarenaer både for historisk kunnskap og kunnskap om #kulturarven og samfunnets utvikling, men også svært godt egnet til å trene elever og voksne i #kildekritikk og kritisk tenkning ved å sette ulike kilder og perspektiver opp mot hverandre og diskutere disse.
Gjennom det Kulturråd-støttede prosjektet «Unge kritikere» vil @Museumsforbunde sammen med flere museer teste ut nye modeller for utstillingskritikk som nettopp har som mål å øke evnen til kritisk tenkning og refleksjon. Museenes #Demokratinettverk har også økt demokratisk samtale som mål.
Sommerbudskapet må bli: Ikke glem museene som sentrale læringsarenaer for historisk kunnskap og kritisk tenkning! Styrk dem!
