Årets Arendalsuke var den fjerde Museumsforbundet deltok på sammen med våre gode samarbeidspartnere i museene på Sørlandet. Ikke noe år i Arendalsukas historie har temaet kultur, og antallet kulturdebatter, vært så mange og tydelige til stede i vrimmelen av arrangementer og debatter. Det har vel heller aldri tidligere vært så mange museumsfolk til stede ut over de som deltok på stand, arrangementer etc. i tilknytning til arrangementene våre. Noen av institusjonene vi samarbeidet med i fjor deltok sammen med andre medlemmer og aktører. Fredssentrene med blant annet Holocaustsenteret, Narviksenteret, Falstad hadde også flere arrangementer med svært relevante tema. Det er strålende! Det bidrar både til å synliggjøre museene og til å understreke betydningen av rollen som samfunnsaktører, arenaer for demokratibygging, kunnskapsoppbygging, læring og opplevelser. I tillegg til rollen som «bank» for innsamling og forvaltning av materiell og immateriell kultur.
Allerede på tirsdag satte LO og Spekter temaet på agendaen. Interessant nok viste det seg at hverken de som deltok fra ulike deler av kultursektoren, NTL, LO eller politikerne Anette Trettebergstuen og Kristin Ørmen Johnsen var overvettes begeistret for den avbyråkratiserings- og effektiviserings-reformen som har bidratt til reduksjon av kompensasjonen institusjonene har fått for pris- og lønnsvekst (prisomregningen) de siste årene. Det var derimot bred enighet om at det ikke var mer effektivisering å hente på dette, og at det tvert om skader utviklingen i kulturfeltet og bidrar til reduserte og dårligere kulturtilbud. Det synspunktet støttes fullt ut av Museumsforbundet som har kommentert dette ved alle budsjetthøringer siden det ble lansert! Vi vet at mange museer merker dette og har måttet nedbemanne og prioritere enda hardere enn tidligere ettersom de har hatt realnedgang de siste årene som ikke økningen i egeninntekter kan kompensere. Ingrid Røynesdal talte varmt for å være mindre engstelig for å bruke kultur som redskap i kulturturisme, kulturnæring og regional utvikling. Det er i tråd med ekspertutvalgets forslag til nye oppgaver for fylkeskommunene. Regjeringens samarbeidsråd for kunst, kultur og næring, der hun deltar, nok vil komme med noen liknende anbefalinger når deres rapport legges frem 27. august. Hun var imidlertid tydelig på at dette må skje på kunsten og kulturens egne premisser og ikke som et rent instrumentelt verktøy, selv om hun virker mindre bekymret for det enn andre er.
I samme debatt var det interessant å registrere at det også var en utbredt ganske lunken holdning til regionreformen og flytting av oppgavene til de nye fylkeskommunene. Regionreformen og hvem som er best på kultur, staten eller kommunen, var tema i flere av debattene. Flere hevdet også at kulturdelen av forslaget til ekspertutvalget er den mest omdiskuterte delen. I så fall kan man si at det skader ikke at det er kultur som står i sentrum for politisk debatt for en gangs skyld. Det er ellers ikke hverdagskost!
Derfor blir det spennende å se hva som kommer når Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger frem sin oppsummering av forslaget, høringene og sitt forslag til videre tiltak for Stortinget 15. oktober. Det er bare en uke etter at statsbudsjettet for 2019 legges frem, så det blir spennende å se om det kommer noen signaler allerede da. Ikke minst blir det interessant å se om tidligere lovnader om at det ikke skal utformes noen forslag innen kulturområdet før kulturmeldingen foreligger. Den er lovet før jul, men spørsmålet er om den kommer såpass tidlig at man rekker å lese den før budsjettet vedtas i Stortinget. Behandling av kulturmeldingen vil man uansett ikke rekke før budsjettet vedtas – kanskje heller ikke av departementets forslag som kommer midt i oktober. Det blir en spennende høst!
Fredag morgen var regionreformen igjen tema i en debatt arrangert av KS og Aftenposten. I den første delen av arrangementet fikk også to skeptikere ytre seg, deriblant museumsdirektør Petter Snare på KODE. I sine friske spissformuleringer hevdet han blant annet at ekspertutvalget hadde kastet kulturen foran Oslo-trikken, og at han opplevde staten som en garantist mot pulverisering. Han sa også at «Det kulturen ikke skal være, er et sysselsettingstiltak for de nye regionene». Sammen med Gina Lund i Kompetanse Norge målbar han motstanden mot ekspertutvalgets forslag, mens resten av panelet var langt vennligere stemt. Lederen av utvalget Terje P. Hagen fikk godt spillerom til å kommentere debatten uten at det ble stilt kritiske kommentarer fra debattlederen. Verken innlegg, utsagn og karakteristikker av debattinnholdet ble utfordret. Det ble heller ikke anekdoten om at en av hans svenske kilders forklaring på spørsmålet om hvorfor forslagene vekker negative reaksjoner i Norge var at de norske kulturinstitusjonene «mangler självfortroende».
Det vekker ikke særlig stor tillit i kultursektoren at lederen av ekspertutvalget snakker slik. Det er trist at han får lov til å tillate seg slike sleivspark uten å møte noe motstand! Ikke minst i lys av at mange politikere, premissleverandører og beslutningstagere uttrykker at de har stor tro på ekspertkunnskapen deres, noe som blant annet kom til syne i NOKUs debatt torsdag kveld. Museumsforbundet vet at mange av museene i Sverige har mer negative erfaringer med Samverkansmodellen enn det som kommer frem i forslaget til ekspertutvalgets og flere sentrale KS-utredninger.
@MuseumsLiv lurer nå på: hvor ble den kritiske journalistikken av den fredags formiddagen i Arendalsuka? Er ikke det også en oppgave å holde den fanen høyt for de ansvarlige arrangørene?
