I lengre tid har politikerne i regjering og på stortinget signalisert at statsbudsjettet for 2023 skulle bli et stramt budsjett med mange kutt. Om det ble så stramt som varslet for museene og kulturen kan sikkert diskuteres. Det ses nok også ulikt på fra forskjellige ståsteder. Forventningene til Museumsforbundet og MuseumsLiv var derfor nokså lave da lenkene ble aktive klokken 10.00 i morges. Med lave forventninger blir man nok mindre skuffet enn ellers, og det preger kanskje Pressemelding Statsbudsjettet 2023 som vi sendte ut i formiddag.
For museene er det i stor grad videreføring av tidligere vedtak om bygg og satsinger både i Kulturdepartementets budsjettproposisjon og i de andre departementenes proposisjoner. Det er betryggende å vite at besluttede og påbegynte byggeprosjekter får ressurser slik at Saemien Sijte kan ferdigstilles og Vikingtidsmuseet kan få byggestart på nyåret i 2023. Det er også bra at de andre på listen over nasjonale kulturbygg kan manøvrere prosjektene i havn mellom farene fra økte materialpriser og strømkostnader.
Signalene om fem millioner kroner til videre prosjektering av et samisk kunstmuseum knyttet til RiddoDuattarMuseat er ikke en helt ny sak, men en viktig videreføring av arbeidet med planlegging av denne delen av Kunst i Nord-satsingen i Museumsmeldingen. Savio-museet og andre må belage seg på å vente på forhåpentligvis bedre tider i 2024. Ut over dette var en av «nyhetene» to millioner i økning til Preus museum til blant annet å ta vare på den filmtekniske samlingen som tidligere ble oppbevart av Norsk Filminstitutt og den tekniske delen av Preus museums fotohistoriske samling. En annen var en økning på kr 232,3 millioner kroner til Nasjonalmuseet for å legge til rette for nødvendig vakthold og sikring av museets samlinger og til utvikling av et bredt publikumstilbud.
Nasjonalmuseet ser faktisk ut til å være det eneste museet man kan si har fått en økning knyttet til nybygget og økte kostnader knyttet til det. De fleste museene har fått en kompensasjon for pris og lønnsvekst på 2.9 eller 3,0 prosent i budsjettforslaget, litt mer enn de 2,8 prosentene regjeringen anser som KPI for 2023. Det betyr at de andre museene som har åpnet nybygg i 2022 må finne midler til økte kostnader i det tilskuddet de får. For Anno museums, med nybygd magasin, betyr det at det ikke kommer noen stor hjelp i neste års budsjettforslag. De har allerede måtte gå til nedbemanning og andre sparetiltak for å holde hjulene i gang og samtidig betale de høye strømregningene.
Kompensasjon for økte driftskostnader ble radert ut av budsjettforslaget for 2022 og nå er det ute av 2023-budsjettet også. Det bekymrer MuseumLiv og sikkert flere museumsdirektører. Er dette å anse som et permanent kutt? Eller var det bare det at pengesekken ikke strakk til, og at det var andre ting som Kulturministeren heller ville prioritere?
Det er ikke mange tydelige kutt å spore på museumsfeltet, men to små og overraskende kutt er det: Astrup Fearnley Museet og Kistefos-museet mistet hver bevilgningene på 1,5 millioner kroner de fikk for 2022. Det er ikke så lett å forstå hvorfor det var nødvendig å spare de tre millionene. Det kan da ikke monne stort i kulturbudsjettet?
I dag kostet MuseumsLiv på seg å delta på Kulturministerens pressekonferanse. Det er noen år siden sist, men jeg fikk da overvære at statsråd Trettebergstuen avblåste ABE-reformen. Det har vi ventet og håpet på lenge! Det er jo faktisk et av punktene i Hurdalsplattformen, og MuseumsLiv forventet ikke at noen av de punktene skulle innfris med den forhåndsreklame budsjettet har fått. Om dette, økningen i prisomregningen, bare gjaldt for museene har ikke MuseumsLiv rukket å sjekke enda. Det må nok litt finlesing til av mer enn en budsjettproposisjon før det kan konkluderes.
Om du leser Statsbudsjettet – Oversikt over museene i statsbudsjettet for 2023, med oversikt over de andre departementene som mine kolleger har laget over departementer med museer på budsjettet, blir inntrykk av “videreføring på samme nivå som tidligere” forsterket. Det er magert med nyheter å glede seg over. En positiv ting å trekke frem er at prøveordningen for rullende materiell i kulturminnefondet videreføres. Det er bra for den delen av kulturarven, selv om de færreste (om noen av) museene kan søke på den …
