En hektisk uke som startet med fremlegging av statsbudsjettet for 2019 går mot slutten. Mellom telefoner og kommentarer har jeg forsøkt å få oversikt over hva som står i de ulike budsjettproposisjonene som er relevante for museene. Høringene i Stortinget starter allerede neste uke, og jeg har søkt høring for Museumsforbundet i fire komiteer – og skal søke høring i en til. Helt ferdig fordøyd er de uliketekstene fortsatt ikke, men det blir de frem mot høringene.
Pressemeldingen vår som gikk ut mandag 8.10. ga noen første kommentarer til det fremlagte budsjettet, og hovedfokuset lå nok på Kulturdepartementets budsjettproposisjon. Trine Skei Grande har fått til et svært godt investeringsbudsjett for museumsbygg i budsjettforslaget for 2019! Museene oppfattes av mange jeg har snakket med denne uken som årets kulturbudsjettvinnere. Slik sett er det en finfin gave til Museumsforbundets 100-årsmarkering i 2018! Vi har også skrytt av det i pressemeldingen.
Mange viktige byggeprosjekter foreslås gitt midler for 2019 og årene som kommer – og det er til dels betydelige summer som avsettes. Flere av prosjektene har det vært jobbet med over svært lang tid. Det er ekstra gledelig at det nå gis bevilgning til Saemien Sijte, Varanger museum kvenmuseum, dokumentasjonssenter for Anno museum, Telemark Museum og de andre prosjektene, selv om jeg vet at flere er skuffet over at deres prosjekt ikke er på listen. Det er også veldig bra at det har kommet noen midler til mer driftsrettede tiltak, som en stilling på Preus museum som skal jobbe med foto, midler til inkluderingsarbeid. Det trengs også!
Det store ankepunktet til Museumsforbundet er innsparingsdirektivet som gir de museene som ikke har fått noe ekstra rundt 2,2 % økning. Med en KPI på 2,7 % betyr dette at det blir enda et år uten kompensasjon for pris og lønnsvekst slik Klassekampen har skrevet om denne uken. Kommentarer jeg har fått fra Museumsforbundets medlemmer i denne kategorien understreker at frustrasjonen øker etter fem år med kutt. Noen av disse har fått et lite plaster på såret i og med at de har fått midler fra Kulturrådets spillemiddelfinansierte programmer som ble offentliggjort to dager etter statsbudsjettet. Det ble til trøst for noen i alle fall, mens andre må tenke gjennom hvordan de kan kutte, eller skaffe seg flere inntekter.
SSBs museumsstatistikk, som kom tidlig i september, mener jeg viser at dette begynner å tære på mange museer. Antallet åpne kulturhistoriske bygg er redusert med 11 %, det er nedgang i offentlig tilskudd på 4,5 % som Museumsnytt også skriver om denne uken, antallet ansatte går ned og egeninntektene er redusert med 2 %. Tidligere år har museumsstatistikken vist at museene har greid å øke egeninntektene, mens andelen gaver og sponsormidler har ligget stabilt på 3 % slik det stort sett har gjort i over ti år. Hva denne nedgangen bunner i er ikke så lett å si med det overordnede tallet vi foreløpig har tilgang til, men jeg synes det er urovekkende! Effektiviseringen er ment som et insitament til at man skal tjene mer penger selv og arbeide enda mer effektivt. Slik det ser ut nå ser det ut til at det virker mot sin hensikt. I Kulturdepartementets proposisjon legges det vekt på kultur som næring, og det foreslås satt av 5 mill. kroner til en ny tilskuddsordning kulturell og kreativ næring som skal gå til etablerte institusjoner. Denne skal administreres av Kulturrådets fagadministrasjon. Vi får håpe at det kan bli en ordning som kan være med å stimulere også museumsprosjekter innen dette området. Tildelingen på kreativ næring, som også kom nylig, har dessverre ikke noe stort innslag av museumsprosjekter.
«Kultursektoren kan bidra til å styrke reiselivet på flere måter», heter det i propp’en. Kulturdepartementet skal vinteren 2019 legge frem en strategi for kultur og reiseliv sammen med Nærings- og fiskeridepartementet som del av oppfølgingen av Meld. St 19 (2017-2017). Det er flott, og det ser Museumsforbundet frem til. Jeg håper imidlertid at perspektivet utvides til at aktørene sammen kan styrke hverandre, heller enn at museene instrumentelt skal «bidra til å styrke reiselivet».. Hvis ikke vil det ikke bli lett for museene å øke sine inntekter fra reiselivsområdet.
Museumsforbundet og museene er ikke imot å tjene mer penger på reiseliv og andre aktiviteter, men da må de få anledning til å være med på innovasjons- og utviklingsprogrammer som kan resultere i at de kan utforme og teste ut nye konsepter. Da kan de styrke egeninntektene på linje med reiselivet og andre deler av næringslivet som i dag har støtte via Innovasjon Norge! Her har kulturminister Trine Skei Grande en jobb å gjøre sammen med departementet sitt og Nærings- og fiskeridepartementet. Tilstedeværelsen av museer i den forrige reiselivsmeldingen var skuffende lav, når en tenker på hvor mye pent daværende næringsminister Monica Mæland snakket om museer og kultur.
Skal museene bidra i inkludering, forskning og undervisning og ta skikkelig vare på alle delene av virksomheten, trengs det mer ressurser enn man har i dag – ellers må noe nedprioriteres. Det står flotte ting om styrking av forsknings- og formidlingsarbeidet, men foreløpig må det gjøres fra det man har av ressurser – og for noen tilskudd fra spillemidlene de neste to-tre årene.
For noen av de som ikke fikk midler er bekymringen for fremtiden, og hvordan man skal håndtere utfordringer man vet er akselererende, nå stor. Det blir et tema i en høring eller to i nær fremtid.
