Fredag 16. september lanserte næringsminister Jan Christian Vestre en strømstøtteordning for næringslivet. I den muntlige presentasjonen nevnte han eksplisitt at museene også hadde en strømintensitet som gjorde at de falt innenfor ordningen. Det er ikke hverdagskost at museene omtales som en del av næringslivet, så det var gledelig. Kulturminister Anette Trettebergstuen bekreftet også på en Facebook-melding MuseumsLiv la ut like før Vestres pressekonferanse at museene er innenfor så sant det har et organisasjonsnummer.
En rekke museumsdirektører har den siste uken spurt om det er riktig – og hvor det står at museene er innenfor. Alle føler seg ikke sikre, og det har så langt ikke kommet et unisont jubelrop. MuseumsLiv vet at en del direktører har satt økonomistaben til å regne på hvordan dette vil slå ut for dem. I skrivende stund er det usikkert hvilke resultater de har kommet til.
Museene regnes som næring!
Det gledelige i Vestres budskap er at vi opplever at vi har blitt hørt i at det er behov for straks-støtte til de institusjonene som sliter mest og at regjeringen vil gi støtte til investeringer i ENØK-tiltak, eller grønn omstilling som vi har kalt det i innspill til statsbudsjett og notat til politisk ledelse i KUD i vår. Investeringer i tiltak gir også bedre effekt på refusjon av strømkostnadene over 70 øre. Ordningen varer fra oktober og ut året før den skal erstattes av en fastprisavtale. Vestre ba kraftleverandørene starte kampen om kundene og avtalene. Jeg er litt usikker på om museene blir slagkraftige forhandlere i det landskapet. Vi vet jo foreløpig lite om hva regjeringen tenker med denne, men vi vet at flere av museene med fastprisavtale tidligere i år har fått signaler om at de ikke kan forvente de samme betingelsene. Det kan jo hende leverandørene må tenke nytt om det. Det er i alle fall et håp.
Besøk
I dag slipper vi flere av resultatene fra høstens besøks-, drivstoff- og strøm-undersøkelse. Selv om vi gjerne skulle hatt flere svar gir den et bilde som er gjenkjennelig fra andre tilbakemeldinger jeg har fått. De i Kulturdepartementet som i vår hadde tanker om at det ville bli en god museumssommer og at mange av museene ville kunne dekke økte strømkostnader med inntekter fra besøkene må se godt på grafene og tallene. Besøket har gledelig nok økt fra 2021 til 2022, men sett mot normalåret 2019 er det bare 14 prosent som har hatt mer besøk, mens 61 prosent har mindre enn normalt. Det er et stykke igjen til at museene kan hente ut mye økonomi fra besøkende til å dekke andre aktiviteter.
De fleste opplever at de økte strømutgiftene er en utfordring. Det var ingen bombe, mange har alt vært ute i media med sine bekymringer. Strømkostnadenes andel av omsetningen har økt betydelig, og 17 av 43 svarer at andelen av omsetningen som går til strøm er over 5 prosent.
ENØK
Over halvparten av museene har allerede gjort ENØK-tiltak for å redusere strømforbruket og dermed kostnadene. Vi vet at mange alt har gjort betydelige investeringer og har satt seg mål om å spare 30 prosent av forbruket. Blant museene som har gjort tiltak opplever 38 prosent at dette er til hjelp og 54 prosent sier det til en viss grad er til hjelp. For noen har det ikke hjulpet. At effekten ser ut til å være litt blandet henger sammen med at hele 84 prosent av museene melder at de har en bygningsmasse som gjør ENØK-tiltak krevende. Fredede og andre verneverdige bygg er underlagt strenge antikvariske krav som gjør det både krevende og mer kostbart å gjøre tiltak. Dette er bygg man sjelden kan spare mye på strømmen i fordi forfallet eskalerer hvis man setter ned temperaturen eller slår av strømmen. Flere museer melder tilbake at det er behov for kompetanse på denne typen bygg i Enova. Det er noe næringsminister Vestre og kulturminister Trettebergstuen, og alle de andre politikerne som skal diskutere strømstøtteordningen, må ta med seg videre i arbeidet med grønn omstilling av kulturarvssektoren.
Snublestener til besvær?
Flere museer lurer nå på om den foreslåtte ordningen vil hjelpe dem. Flere ting går igjen i bekymringene deres som kan bli besværlige. En direktør med antikvarisk bygningsmasse mener de er bedre hjulpet av støtteordningen for frivillige fordi de har få ENØK-tiltak de kan dra nytte av. Andre har allerede investert en god slump penger som ikke har gitt videre uttelling fra Enova. De lurer på om disse investeringene vil kunne regnes med når de søker om strømstøtte. Hvis ikke blir de lett rammet av det historikere kaller «the disadvantage of an early start». Så spørsmålet til Vestre & co blir: kan disse investeringene også regnes med og halve investeringskostnaden refunderes? Mange museer og andre bedrifter opplever nå at det er umulig å få tilbud på ENØK-investeringer fordi de som leverer slikt ikke har kapasitet til å gi tilbud. Det kan bli en krevende snublestein å komme over.
Et annet hinder er den lille setningen i punkt to i Vestres opplegg:
Hva betyr egentlig dette? Er det slik at museer som har fått noe nødhjelp fra kommune eller fylkeskommune tidligere i år ikke kan få noe gjennom den nye ordningen? Strømkrisen gjelder jo ikke bare fra oktober og ut året. Mange har allerede hatt betydelige kostnadsøkninger og måttet gjøre tiltak som begrenser tilbudet til publikum for å håndtere situasjonen økonomisk.
Mange grubler på dette, så det er kanskje ikke så rart vi opplever at museene er litt avventende med å starte jubelen …
