Forord

Ytringsfrihet og fake news er begreper som har fylt mange medieoppslag de siste årene, sammen med demokrati, demokratibygging, kritikk og kritisk sans. Da Museumsforbundet søkte om støtte til prosjektet «Unge kritikere» var målet at prosjektet skulle «bidra til å øke barn og unges kritiske refleksjon om utstillinger i de kulturhistoriske museene».  

I søknaden om støtte fra Kulturrådet understreket vi at museene har en viktig posisjon i å «sikre brede og kritiske tilnærminger i en åpen, kritisk offentlighet». I det ligger også et behov for sterkere kritikk og oppfølging av museenes virksomhet, nettopp fordi utøvelsen av deres rolle i samfunnet er av stor betydning for en velfungerende offentlighet. Museenes utøvelse av sitt samfunnsoppdrag kommer tydeligst til syne i utstillinger og formidlingsopplegg, og disse bør i mye større grad møtes med kritikk og evaluering, for å sikre at museene fyller sin rolle på best mulig måte. 

Dette kan blant annet gjøres gjennom økt utstillingskritikk i mediene, men en styrking av refleksjon og kritisk dialog med barn og unge vil bidra til åpne viktige samtaler om museenes betydning i samfunnet. Disse samtalene vil bli viktige på andre måter enn samtalene som finner sted mellom voksne. Mens unges trening i kritisk tenkning innenfor skoleverket oftest er tekstfokusert og tekstbasert, så er museenes styrke at de kan tilby andre tilnærminger til kritikk. Museene trener øyet til å se, øret til å høre, hånden til å føle og evnen til å reflektere. Dette blir stadig viktigere i dagens mangfoldige medieverden. 

Museene er sentrale formidlere av historie og kulturarv og viktige kilder for kunnskap. Museene nyter gjennomgående stor tillit i samfunnet, uten at det rettes noe kritisk lys på hvordan denne tilliten ivaretas. Prosjektet «Unge kritikere» vil styrke museenes rolle som demokratibyggende institusjoner, nettopp ved å la de yngre stille museene til veggs, ved å la barn og unge si akkurat hva de mener, på mange forskjellige måter. Slik kan prosjektet bidra til å synliggjøre museenes rolle som del av «infrastrukturen for en åpen og opplyst samtale, tuftet på den enkeltes rett til å ytre seg fritt og ha tilgang til et mangfold av informasjon», slik Humaniora-meldingen understreker. Prosjektet svarer også på utfordringer Kulturens kraft trekker frem som viktige i det videre arbeidet med å styrke demokrati og dannelse.

Et mål for prosjektet var at deltagerne skulle utvikle en verktøykasse, som andre museer kunne ha nytte av. Denne publikasjonen vil forhåpentligvis gi inspirasjon til andre museer!

 

John Olsen
Styreleder, Norges museumsforbund

Liv Ramskjær
Generalsekretær, Norges museumsforbund