Om det treårige prosjektet Museene danser
Museene danser Trondheim er et treårig samarbeidsprosjekt (2015-2017) mellom Stiftinga for folkemusikk og folkedans og Museene i Sør-Trøndelag. Prosjektet startet opp i 2015 etter initiativ og idé fra danseviter Tone Erlien. Prosjektet er finansiert av Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Kulturrådet.
Prosjektet har i løpet av tre år utviklet og produsert tre danseutstillinger i Trondheim,
• Ringve Musikkmuseum (”Dans i Norge”, mars-mai 2016),
• Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (”Livets dans”, januar-mars 2017)
• og Rockheim- det nasjonale museet for populærmusikk («Dains me mæ» september- februar 2018).
Sammen med utstillingsinstallasjonene er det utviklet ulike metoder for levende og nyskapende museumsformidling av dans som immateriell kulturarv. Derfor er ikke fokuset på scenedansens sjangre, som moderne, ballett, samtidsdans og jazzballett. Dette er et prosjekt som har satt sosialdansen/dansetradisjoner i sentrum for kulturarvs- og samtidskulturformidling av dans på museum. Gjennom tre år i Trondheim har Museene danser samlet et stort og bredt dansemiljø. Aktører har i stor grad vært danseklubber for barn og unge, studentorganisasjoner, innvandrermiljø og seniorgrupper.
Om vandreutstillingen Museene danser Norge
Etter endt treårs periode for utviklingsprosjektet Museene danser Trondheim, skal de tre produserte utstillingene settes sammen til en ”best-off” utstilling som skal vandre i Norge i tre til fem år, som også blir lokalt tilpasset hvert enkelt vertsmuseum. Det er allerede 13 interesserte museer på lista. Nå skal formidlingskonseptet Museene danser testes ut, over en periode på tre til fem år, om det fungerer som en generell metode for både mindre og mellomstore lokale og regionale arkiv og museum. Slik blir metoden delt og kan videreføres i museer og arkiv i hele Norge, og dermed nå et stort potensielt publikum og et aktivt medvirkende lokalt, regionalt og nasjonalt dansemiljø.
Arkivet til Norsk senter for folkemusikk og folkedans har filminnhold fra 1960 tallet og fram til i dag fra store deler av Norges land. Museene danser vil tilpasse dansefilminnholdet til hvert av mottakermuseenes lokale tradisjoner for musikk og dans. En del av formidlingsmetoden brukt i Trondheim er blitt til ved stor grad av medvirkning i innholdsproduksjon fra publikum. Dette vil også benyttes som metode i vandreutstillingen.
Dans på museum – mål og metoder
Vandreutstillingen vil sørge for at flere museer får opplæring i å fasilitere formidling av dans som immateriell kulturarv. Gjennom vandreutstillingen får flere i Norge se det nasjonale innholdet som har blitt produsert i løpet av tre år i Trondheim, og det lokale innholdet som blir produsert i forberedelsesperioden til hvert enkelt museum.
Med danseformidling på ulike typer museum vil dansen vise sin brede kulturhistoriske relevans og åpne dørene inn til museene for et nytt type publikum. Det dansende publikum vil være både seniorer og dagens ungdom. Møter mellom disse generasjonene vil bringe dansetradisjoner og hvordan kroppslig kunnskap videreføres i ulike lys, da hver generasjon har sine danser som de danser mer, samt tidsrelevante metoder for videreføring. Seniorer i dag forteller at de lærte av å danse med gode dansere uformelt på fest, av mor og eldre søsken ved kjøkkenbordet, mens dagens ungdom lærer gjennom Youtube og dansekurs.
Museet vil også få nye metoder for inkludering av et aktivt publikum, både i selve perioden utstillingen står og under alle arrangementene, og i medvirkningsarbeidet i innholdsproduksjonen og tilpasningen lokalt. Dansen skaper møteplasser mellom generasjoner, som er viktig dokumentasjon for ettertida når det kommer til utøvelse og praksis av immateriell kunnskap.
Museene som mottar vandreutstillinga vil få opplæring i skreddersydde skoleformidlingsopplegg på dansetradisjoner og dans som immateriell kroppslig kunnskap. Gjennom samarbeid med Den kulturelle skolesekken nå ut med opplæring i de mest essensielle tradisjonsdansene som vals og reinlender til et stort antall barn og unge. Dette tilrettelegges for alle interesserte aldersgrupper og organiseres i et samarbeid mellom dansekurator for Museene danser og vertsmuseet. Lokale danseinstruktører hyres inn som formidlere i skoleoppleggene, og dansesjangrene som undervises vil derfor variere mellom ulike sosialdanser/pardanser.
Innhold
De tre utstillingene har berørt ulike tema innen danseforskning og dansehistorie, samt vært i stor grad rettet mot å få både danseorganisasjoner i Trondheim og publikum med i dansen gjennom målrettede arrangementer og inkluderende metoder for danseformidling. Utstillingene har vært ulike i utforming og bruk av interaktive metoder, så vel som programmering og fasilitering av ulike typer arrangementer.
Felles for innholdet i utstillingene er bruk av foto og film som media, samt lyd og interaktive installasjoner. Foto og filmer er blant annet hentet fra arkivet til Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Schrøderarkivet til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Mange filmer er også nyproduserte i samarbeid med studenter fra NTNU Filmproduksjon.
Formidlingskonseptet Museene danser skal vandre sammen med utstillingsdelene og innholdet. Prosjektleder og dansekurator for vandreutstillingen vil lære opp formidlere, pedagoger og andre ved museene som mottar utstillinga. Dette innebærer opplæring i dansehistorie, dansekunnskap, formidling av dans som levende kulturarv og samhandling med et dansende publikum og opplæring i å by opp et ikke-dansende publikum til dans. Rollen til museumsansatte vil ikke være å ta ekspert rollen, men heller opptre som fasilitator for at dansegrupper og besøkende skal få best mulige forhold for å danse. Kurator vil også foreslå relevante arrangementer og hjelpe museet i organiseringa og tilrettelegginga for dansearrangement av ulik sort.
Vandreutstillingens innhold vil også bli lokalt tilpasset ved at det i en tre måneders periode i forkant til hver vandring til et nytt museum blir jobbet spesifikt med lokalt innhold (blant annet fra arkivet til Sff). Ved hjelp av innsamling av materiale fra lokale og regionale arkiv, aviser, danseklubber og danseorganisasjoner, samt publikum på hvert enkelt museum, bidrar dette til å skape et engasjement hos det potensielle publikum fra nærmiljøet til museene. Et aktivt publikum er sentralt i en utstilling om dans som levende kulturarv, og er derfor det viktigste prinsippet for metodene til Museene danser. Immateriell kulturarv presses ikke ned over ørene til publikum men foreslås og ønskes synliggjort av utøverne selv. I dansens tilfelle er dette dansere som praktiserer sin tradisjon jevnlig og på sosial basis.
Ved hjelp av å være en møteplass, dokumentere i film, foto og ord, forske på utvikling, samt fasilitere arena for videreføring av de kroppslige kunnskapene, får museer en viktig rolle i arbeidet med videreføring og synliggjøring av immateriell kulturarv i Norge. Museene er offentlige arenaer for kunnskapsformidling og kan som samfunnsaktør ta et ansvar for synliggjøring av immateriell praksis. Dette vil ikke si å hyre inn en ekspert til å utføre den immaterielle kunnskapen, men å legge til rette for uformelle arenaer hvor kunnskapen videreføres gjennom praksis til nye generasjoner, utøvere og publikum.
Dansearrangementer på vertsmuseene er en viktig del av Museene danser sine formidlingsmetoder. Her inviteres og samles et bredt dansemiljø i kuraterte tematiske arrangementer, samt det brede dansemiljøet får muligheten til å benytte museet som arena for sin praksis. Gjennom arrangement som engasjerer ved å være avhengig av at dansere fra ulike tradisjoner stiller opp blir publikum eksponert for et stort mangfold av dansetradisjoner av ulik alder i Norge. På den andre siden kan museer også hjelpe dansetradisjonene ved å tilby et tilholdssted for det utøverne av tradisjonene trenger, være seg øvingslokaler, dansefestlokaler. Også for våre nyinnvandra dansetradisjoner kan museer spille en inkluderende og viktig rolle. Her får utøvere i dansetradisjoner fra andre land en møteplass de kan synliggjøre og komme sammen om sine tradisjoner, samt se tilknytningen til og få muligheten til å lære seg norske dansetradisjoner.
Organisering
Vandreutstillingen vil organiseres og ledes i regi av Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff).
Under hele vandringen vil det være en aktiv referansegruppe bestående av mottakermuseene, prosjektledelsen og representant fra Museene i Sør-Trøndelag. Her vil løpende utfordringer bli drøftet faglig. En gang i året inviteres det til en nasjonalt seminar hvor det deles av erfaringer fra museene som har hatt utstillingen, utvikling og utfordringer diskuteres og dokumenteres, og det gis generell opplæring i metodene til Museene danser.
Prosjektleder og kurator for utviklingsprosjektet Museene danser Tone Erlien vil fortsette som hovedkurator for vandreutstillingen og være ansvarlig for opplæringen, forberedelsesperioden og jevnlig oppfølging av museene som mottar utstillingen.
Utstillingen vil produseres til en pakke med teknisk utstyr, plansjer, filmer og foto, som sendes fra museum til museum. Hvert mottaksmuseum betaler frakt.