Spenningen på valgkvelden landet litt før MuseumsLiv hadde trodd og et tydelig rødgrønt flertall var klart. Mange kulturfolk er nok godt fornøyd med dette. De regner nok også med at kulturen vil få bedre betingelser med et rødgrønt flertall enn med blå side. Støttepartiene rødt og SV har allerede vært tydelige på at de skal følge opp Arbeiderpartiet på kultursatsingen. Det er bra!
Frykten for kutt i kulturbudsjett og nye runder med ABE-reform fra de blå lettet nok på valgkvelden, selv om man nok må se langt etter gaveforsterkning – eller tilsvarende ordning. Folkemeningen støtter for øvrig i liten grad kulturkutt. Rett før valget slapp Norsk publikumsutvikling resultater fra en undersøkelse som tydelig viste dette. «Selv ikke Frps velgere er enige i den kulturpolitikken FrP går til valg på», skriver de blant annet på sin nettside.
Undersøkelsen viser at 58 % i befolkningen er positive til offentlig finansiering, og det er venstresiden som er mest positiv: SVs velgere (82 %), fulgt av Mdg (79 %), Ap (75 %) og Rødt (72 %). På den blå siden er det Senterpartiets og Venstres velgere som er mest positive (66 og 63 %) fulgt av Høyre og Krf (58 og 53 %). Blant Frps velgere er det bare 36 % av velgerne som er positive til offentlig finansiering på generell basis. Det er også deres velgere som topper statistikken over de som er mest negative.
For kultursektorene er det betryggende å tenke på at åtte av ti AP og SV-velgere vil øke eller opprettholde tilskuddsnivået. NPU fant imidlertid at nær halvparten (49 %) av Frps velgere mener det ikke skal kutte, og 31 % mener tilskuddsnivået skal opprettholdes. Det er også 12 % som mener at tilskuddene skal økes litt og 5 % mener de skal økes betydelig. Dette er interessante funn som MuseumLiv vil minne kulturpolitikerne i de ulike partiene om.
NPU sjekket også hvilke argumenter for støtte som hadde best tilslutning og fant at det var at institusjonene «bevarer og formidler norsk kultur, historie og tradisjoner». Dette hadde størst tilslutning på tvers av partiskillelinjer, men som NPU skriver «er det kulturlivet i minst grad selv benytter, og som for mange i feltet forbindes med en nasjonalkonservativ holdning». De argumentene som fulgte, var at kulturinstitusjonene skaper arbeidsplasser og tiltrekker turister (46 %) og stimulerer til økt kreativitet i samfunnet (44 %). Påstanden «Kunst og kultur bidrar til å styrke demokratiet» fikk bare tilslutning fra 20 % av respondentene.
Museene, Museumsforbundet og MuseumsLiv forfekter i mange sammenhenger at de er demokratiinstitusjoner, noe det også gis klart uttrykk i Kulturmeldingen og Museumsmeldingen. Det kan imidlertid se ut som vi må snakke om dette på nye måter og tydeliggjøre dannelsesaspektene museene bidrar med og som gir kunnskap som kan motvirke desinformasjon. Det trengs slik verdenssituasjonen er nå.
At publikum ser at kulturen er en del av beredskapen som ivaretager og formidler av historie og tradisjoner kan man si viser at infrastrukturkravet i grunnlovens § 100, som ligger til grunn for de siste endringene i kulturloven, har bred forståelse og appell.
Snart skal Stortinget fylles med mange helt nye medlemmer. MuseumsLiv lurer på hvem som kommer til å bidra i de viktige komiteene for museumsfeltet. Vil noen rutinerte kulturpolitikere fortsette, eller blir det nytt mannskap? Uansett håper vi de leser NPUs undersøkelse.
