Sist torsdag var det høring Stortingets utdannings- og forskningskomité for Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden. Tittel og tema for stortingsmeldingen har dessverre vist seg å bli enda mer aktuell etter at den ble lagt frem. I en tid der etterprøvbar kunnskap og formidling av denne utfordres på flere måter ulike steder i verden er det viktig at dette tydeliggjøres som et grunnleggende prinsipp for et åpent og demokratisk samfunn med gode beslutningsprosesser. Museumsforbundet understreket i sitt høringsinnspill at det er veldig bra at regjeringen vil «verne om åpenhet og akademisk frihet som grunnleggende prinsipper for forskningen».
Museumsforbundet tok også til orde for at temaet som belyses i meldingens kapittel syv, som omhandler samfunnets tillit til og bruk av forskningen, burde fått en enda større plass i drøftingene i meldingen. Ikke minst i lys av nyere hendelser og at vi i økende grad erfarer at land vi oppfatter som allierte samarbeidsparter tar i bruk virkemidler som bidrar til å begrense åpenhet og ytringsrom for mangfoldig kunnskapsdeling og ytringsrom. Å dele god og kvalitetssikret kunnskap på en måte som kan gi befolkningen i samfunnet grunnlag for å vurdere strømmer av desinformasjon og «alternative kilder» vil bli enda viktigere fremover fordi det bidrar til å bygge motstandskraft mot krefter som ønsker å spre usanne påstander og feilinformasjon. Det er noe frie medier, universiteter og kulturinstitusjoner som museer, bibliotek og arkiv allerede er sentrale aktører i å bidra til, og har potensial til å delta med ytterligere arbeid. I stortingsmeldingen understrekes det også at museene har en viktig rolle i å gjøre kunnskap synlig for publikum, og at forskningen som foregår i museene er viktige for demokratiet og en inkluderende og åpen offentlig samtale.
Dagen etter høringen deltok MuseumsLiv i feiringen av 200-årsjubileet for Universitetsmuseet i Bergen. Der understreket både statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i sine hilsningstaler betydningen av akademisk frihet og museenes og universitetenes betydning for å formidle god og kvalitetssikret kunnskap og opprettholde et mangfoldig og åpent offentlig ordskifte for å demme opp mot desinformasjon. Det er bra og viktig i en tid der presset mot akademisk frihet, mangfold øker fra land vi samarbeider med, som USA.
I USA øker presset mot universiteter, museer, arkiv og bibliotek og noen av bølgene når også norske institusjoner ved at midler til samarbeid som innebærer inkludering og mangfold kuttes. Direkte forsøk på statlig styring fra fremmede land opplever vi heldigvis ikke så ofte. Sist det rammet et museum i Norge var da den polske ambassaden kontaktet Norsk Hjemmefrontmuseum for å få endret teksten i utstillingen. Museets formidling av landets behandling av polske jøder under andre verdenskrig harmonerte ikke med det nye polske historiesynet. Da museet svarte at de ikke ville endre teksten skrev ambassadøren brev til den norske forsvarssjefen for å få hjelp. Saken endte i media som dax18 og MuseumsLiv debuterte der med å diskutere saken. Museumsforbundet har i flere uttalelser fra årsmøter gjennom årene adressert utfordringene vi har sett i flere land som ønsker å styre museenes historiefortelling og invitert innledere til å belyse utviklingen i Polen, blant annet kontroversene rundt det nye andre verdenskrig-museet i Gdansk.
I helgen ble det kjent i VG at USAs ambassade vil ha en skriftlig erklæring fra Hafslund Celsio, som leverer fjernvarme til ambassaden, om at de ikke driver med tiltak for mangfold, likhet og inkludering. Stor kudos til direktør Martin S. Lundby for å nekte og understreke at dette hadde vært «i strid med selskapets verdier». Slike krav er uhørt enten de går til museer, universiteter eller leverandører av strøm og andre tjenester.
De bryter også med det som har vært kjernen i museumspolitikken og utviklingen av museene i (minst) de siste 35 årene. MuseumsLiv er glad for at Harvard-universitetet og flere andre nå våger å si nei og protestere mot de ulike krav og pålegg som kommer. Også museums- og biblioteksektoren er rammet. Den 31. mars ble hele staben i Institute of Museum and Library Services (IMLS) satt på administrativ permisjon. Det foregår nå protestkampanjer og det oppfordres fra American Alliance of Museums (AAM) til å sende inn støtteuttalelser.
Vi vet fra museumskolleger i USA at mange er engstelige for jobbene sine og for å ytre seg. Også i Norge er mange engstelige for å være for tydelig i kritikken. Forslaget til uttalelse fra Universitets og høgskolerådet (UHR) som ble diskutert på møtet 25. april ble ikke vedtatt i styremøtet og en mer generell uttalelse om betydningen av akademisk frihet sirkuleres nå.
Den 28.–29. april et Museumsforbundet medarrangør av Privatarkivkonferansen. Mandagen kommer Dr. Colleen Shogan, som for litt siden ble kjent for at hun uten begrunnelse ble sagt opp som nasjonalarkivar av president Trump. Det blir spannede å høre hva hun har å fortelle!
