Med krig og ufred nær oss og angrepet på det jødiske samfunnet i Australia som bakteppe er det krevende å tenke at det skal bli en god opplevelse av julefred. Antisemittismen som HL-senteret har kartlagt øker også i det norske samfunnet, det er ubehagelig å tenke på. I Klassekampen 16. desember skriver Kjetil Braut Simonsen, historiker og fagleder for forskning ved Jødisk museum i Oslo, tankevekkende om hvordan gjenkjenne antisemittisme og hvordan man kan ta problemet på alvor. Ett av punktene han oppfatter som viktig er anerkjennelsen av at antisemittismen er et kulturelt fenomen. «Antisemittiske og rasistiske stereotypier har lange røtter i vår kulturtradisjon, eller kulturarv, om man vil», skriver han i første punkt og påpeker at antisemittismen både kan fremtre i en helhetlig ideologisk form, men også «komme til uttrykk som vagere, kulturelt betingede og ofte ubevisste stereotypier». Han understreker at det er viktig å være klar over at antisemittismen et «sammensatt, dynamisk og mangefasettert fenomen, som har kommet – og kommer – i mange varianter».
I dagens Aftenpost skriver historiker og leder for Norges hjemmefrontmuseum, Mats Tangenstuen, at det først og fremst er fra nye aktivister han frykter vi vil kunne høre at «de kan bare skylde seg selv, disse jødene» etter angrepet i Australia. Flere museumsansatte har sett mønstre som tyder på at denne uensartede gruppen mangler både kontekst og erfaring til å skille mellom en stat langt unna og jøder i Europa, skriver Tangenstuen.
Innleggene viser hvor viktig det er å dele kunnskap om historien og peke på grå- og blindsoner i vår egen oppfatning av verden og kulturarven. Her kan og skal museene bidra med kunnskap og være tydelige stemmer i samfunnsdebatten slik Braut Simonsen, Tangenstuen og flere andre bidrar til, både gjennom offentlig ordskifte og ikke minst gjennom formidlingsopplegg i museene. Det understreker betydningen av museene som tilgjengelige demokrati- og ytringsinstitusjoner for befolkningen som helhet og at det er viktig å sikre at de kan fortsette å gjøre dette på en god måte.
MuseumsLiv ser også dette som et viktig bidrag til å bygge kulturell bevissthet og et motstandsdyktig Norge i et forsvarsperspektiv. Om regjeringen har tenkt på det under punktet om «trygghet for landet» i sin nylig fremlagte plan for Norge vites ikke, men Museumsforbundet mener uansett at det er naturlig. Regjeringen har jo i budsjettforliket økt bevilgningen til Forsvarshistorisk museum i 2026-budsjettet, så kanskje de likevel har tenkt det?
Kultur for alle er listet opp som et punkt under «trygghet for barn og unge». Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey understreket på Facebook 16. desember at det å sørge for at hele landet har tilgang til kultur er viktig i planen for Norge i 2026. Vi ser frem til det kommende arbeidet med å realisere denne ambisjonen.
For å samle krefter til viktig museumsarbeid i 2026 blir det fint å se frem til en jul med godt med fridager.
MuseumsLiv ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt museumsår!
