Det er gått drøyt to uker siden museene ble pålagt å stenge ned, som ett av tiltakene for å hindre smitte av koronaviruset. Museene har lojalt fulgt rådene fra myndighetene. Det sitter nå flere tusen museumsansatte på hjemmekontor rundt om i landet og holder kontakten med hverandre og omverdenen via digitale verktøy. Mange av disse har oppgaver av en slik art at det er ganske enkelt å ha hjemmekontor for kortere og lengre tid, mens andre har oppgaver som ikke så enkelt lar seg utføre hjemme. Noen museumsansatte i denne type stillinger arbeider på skift for å unngå smitte, eller gjør andre oppgaver på trygge måter. Alle oppgaver i museene lar seg imidlertid ikke løse godt over tid dersom dette blir langvarig. Det er grenser for hvilke deler av samlingsarbeidet som kan drives hjemmefra i lengden.
Det er ikke bare i internkommunikasjonen museums-Norge har fått et digitalt løft de siste ukene. Innovasjonen i digitale formidlingstiltak har også økt i høyt tempo. Mange formidlere, som ikke lenger har noen å formidle til i på museet, har laget digital formidling i stor stil de siste ukene, og mange konservatorer formidler sin kunnskap om utstillinger og gjenstander i samlingene med korte og langer innslag. Kreativiteten og spennet i tema og formidlingsmåter er stor, alt fra deling av samlingen via Digitalt Museum og arkivportalen, 365-omvisninger, kuratoromvisninger og digitale foredrag og samtaleprogram til utstillingsåpning på nett samt artikler som setter det som skjer i dag i en historisk sammenheng. Museumsforbundet har samlet noen smakebiter i en nyhetssak, men det finnes veldig mye mer der ute så bare gå på jakt! Jeg håper det blir forsket på denne innovasjon og langtidsvirkninger for museumssektoren når koronakrisen er over og museene åpner igjen.
Flere av museene har også startet samtidsdokumentasjonsprosjekter for å få vite hvordan krisen oppleves av folk flest, og dokumentert dette for ettertiden. Det vil gi bidrag til historieskriving og kunne si noe om hvordan krisen oppleves og virker inn på dagliglivet. I dag ser man ofte tilbake til Spanskesyken for drøyt hundre år siden, men med denne innsatsen vil vi ha helt andre muligheter til å fortelle om folks erfaringer med Covid-19 når det kanskje kommer en ny pandemi om hundre år. Både den digitale formidlingen og de ulike innsamlingene av samtidsdokumentasjon som er startet opp viser at museene tar sitt samfunnsoppdrag alvorlig og bidrar til dugnaden med å skape nye gode opplevelser for folk flest i en krevende tid.
Lønn for strevet?
Museumssektoren er mangfoldig, og forskjellig og krisen rammer museene i ulik grad. Den siste uken har vi imidlertid sett at mange museer har måtte gå til omfattende permitteringer, helt eller delvis, også av ansatte i lederstillinger. Det er ikke bare museene med svært høy egeninntjening som sliter, også museer med en god del offentlig støtte merker bortfallet av ulike typer inntekter fra publikum, utleie, konsulentoppdrag mv. Museumsforbundet gjør undersøkelser blant medlemmene for å kartlegge hvordan det rammer, og har foreslått noen tiltak for Kulturdepartementet som vi mener trengs nå. Samtidig ser vi at det vil kunne bli behov for andre typer tiltak på et senere tidspunkt.
De pakkene som er kommet til nå treffer ikke museumssektoren så godt, og vi ser de likner på tiltakene fra Danmark som flere politikere i Norge ofte henviser til i diskusjonene. Noen tiltak, som reduksjon av lavmomsen fra 12 til 8 prosent, vil kunne hjelpe den dagen museene åpner igjen for publikum og starter opp med eksterne innkjøp og arbeider som mange steder nå er satt på vent. Og, dersom tiltaket blir tilstrekkelig langvarig. Stortingsproposisjonen fra Regjeringen, som kom fredag, gir ikke så mye håp om det da det er snakk om ut oktober 2020. I tillegg er signalet at man tenker seg at dette skal bidra til reduserte priser for å stimulere interessen for produktet. Det er kanskje ikke ment slik for museene? De kunne hatt nytte av dette gapet når de skal bygge seg opp etter at krisen er over. Museumssektoren er pålagt å stenge for publikum, har mistet alle publikumsrettede inntekter i tillegg til mange andre inntekter, og får så langt svært lite gehør for at de også trenger hjelp i denne situasjonen. Det virker som alle tror museene bare kan drive på som vanlig og at de kan trylle frem midler til å holde seg gående. Museene er generelt flinke til å få mye ut av lite, men også for dem er det grenser for hva man kan klare.
Den siste pakken som kom fredag, med kompensasjon for utgifter bedriftene ikke kan komme unna, vil neppe heller ikke hjelpe museene særlig godt. Dagens lille spørreundersøkelse blant museumsdirektørene, og tilbakemeldinger jeg har fått den siste tiden, viser at flere mener den ikke vil hjelpe museene i det hele tatt. Noen melder at det kan hjelpe noen litt, og noen svarer at en slik pakke kan hjelpe dem en god del. Til denne siste gruppen hører museer som ikke eier sine bygg og dermed har betydelige husleiekostnader samt andre kostnader til strøm mv. Men det store spørsmålet er: vil dette også omfatte museene? Vil de regnes som bedrifter i den forstand pakkedesignerne tenker? Mange med meg er usikre på det! Kanskje blir det svar å få i løpet av uke?
