De nominerte til hedersprisen “Årets Museum 2025” er IDDIS, Ringve & Rockheim, og Nasjonalmuseet. Svært ulike museer, både i størrelse og innhold, men alle har hatt år med utfordringer. Og som alle gode museer – det er nettopp historien som gjør dem bedre.
IDDIS, Museum Stavanger:
I 2021 åpnet det nye industrihistoriske museet IDDIS, midt i Gamle Stavanger. I en gammel hermetikkfabrikk med et nybygget grafisk verksted vegg i vegg. Fabrikkens arbeidere er for lengst gått hjem, og maskinene har i prinsippet stanset.
Like fullt er dette et engasjert museum som klarer å levendegjøre og overføre kunnskap om en særdeles viktig del av Stavangers historie. Ved hjelp av stolte og kunnskapsrike formidlere, som i tillegg både kan og får lov til å bruke de gamle maskinene og ovnene.
Og historien, ja den viser til gangs hvordan to industrier er gjensidig avhengig av hverandre. Den rike og ekspansive hermetikkindustriens behov for god design og markedsføring, som igjen fremelsket Stavangers sterke grafiske industri. Og her er det verdt å merke seg at museet også trekker veksler på trykkefriheten og dagens debatt om ytringsfrihet.
IDDIS er ikke et stort museum, noe som lett kan oppleves som en styrke. Beliggenheten, caféen og museumsplassen har dessuten gjort IDDIS til et uhøytidelig møtested, og dermed et strålende tilskudd til byen Stavanger.
RINGVE og ROCKHEIM, Museene i Sør-Trøndelag:
Nå har musikk-museene Ringve og Rockheim funnet tonen. Sammen. Under mottoet “1+1=3″.
Begge museene har lenge slitt med å finne formen. Å gjøre seg attraktive for et stort publikum. Det gjelder Ringve, som fra starten i 1953 var et entusiastisk “hjem for eldre musikk-instrumenter”, praktfullt plassert på den historiske storgården på Lade.
Heller ikke det populærkulturelle Rockheim, som siden 2010 har holdt hus i et gammelt betonglager i Trondheim havn, har klart å utnytte sitt publikumspotensial.
Fra og med 2021 er altså de to museene samorganiserte og man kan legge merke til at merkevarene Ringve og Rockheim nå også opererer under navnet, og ambisjonen, Norges musikkmuseum.
Deres første fellesprosjekt er nå å finne på Ringve. I to utstillinger som til gangs viser hvilke ambisjoner museet har lagt seg på. Både den proffe og lekne basisutstillingen “Lydspor” med et utall nye og eldgamle instrumenter, men såmenn også i vårens vidunderlig vakre og tankevekkende utstilling “Harpe”. Om harpens og musikkgledens lange og mangfoldige historie. Begge disse utstillingene er realisert ved hjelp av avanserte og inspirerende digitale løsninger, for både lyd og lys.
Et gedigent strategiarbeid, bak kulissene, har tydelig gitt et spennende resultat, både når det gjelder program og utstillinger. Så ja; 1+1=3.
NASJONALMUSEET:
I 1836 gikk Stortinget inn for å opprette det som skal være verdens første nasjonale kunstsamling, men først da det nye Nasjonalmuseet åpnet i 2022 stilnet behovet for å gi den konstant voksende samlingen nok rom. I dag er Nasjonalmuseet i en liga for seg selv. Både når det gjelder størrelse og ressurser. Dermed er også forventningene til museet skyhøye. Treffer de et stort nok publikum? Klarer de å formidle nasjonalarven på en måte som matcher ambisjonene som er nedfelt i selve bygget? Lager de utstillinger man må se, er de forbilledlige i måten de samarbeider med eiere, ulike partnere, forskere og kunstnere på, har de klart å gjenopprette et smidig samarbeid med små og store norske museer, og klarer de å formidle det beste av norsk kunst til utlandet og utenlandsk kunst til Norge?
Med andre ord; leverer det nye Nasjonalmuseet?
Det telles rundt en million besøkende i året. Et formidabelt antall, som nok også skyldes nyhetens interesse og nasjonal entusiasme. Gjester blir tatt vennlig imot, og meninger blir hørt. Utstillinger hylles og skaper debatt. Men juryen merker seg at også Nasjonalmuseet har et stykke å gå når det gjelder formidling gjennom skrift og audioguider. Juryen mener også at museet kan bruke sine sterke muskler i debatter om seg selv og norsk museumspolitikk.
Dessuten kan vel museet, med fordel, gjøre det ytre ankomstrommet sprekere, vennligere og mer nysgjerrighetsskapende. Når det er sagt, historiens dom avgis ikke med de avgjørelsene denne juryen tar, men juryen gleder seg over at en virkelig lang bygningshistorie har fått en svært lykkelig slutt.
……………………………………………..
Kontaktinformasjon:
Juryleder Grunde Almeland, 932 36 043
Liv Ramskjær, generalsekretær LR@museumsforbundet.no / 924 27 878
